Elevorganisasjonen og Lektorlaget vil advare om at kvaliteten på undervisning, faglig elevmedvirkning og læring lider når mer enn 30 elever skvises inn i samme klasserom.
I de siste årene er elevgruppene på ungdomsskoler og videregående skoler blitt stadig større. Våre medlemmer, elever og lektorer, opplever på kroppen konsekvensene av at klasserommene blir fylt til randen.
I en tid hvor det snakkes varmt om elevmedvirkning og demokratisk deltakelse, er det naivt å tro at elever kan ha god faglig medvirkning når klasserommet er overfylt eller når læreren ikke er kvalifisert.
Det finnes ikke nasjonale data som viser hvor fulle klasserommene faktisk er. Det vi erfarer, er at for enkelte elever betyr store klasser at de nesten aldri får mulighet til å ytre seg.
Dette er ikke et godt utgangspunkt for å skape et trygt læringsmiljø som gir rom for aktiv elevmedvirkning.
Vi etterlyser god forskning på dette feltet. Hvilke konsekvenser har det at klassene er stappfulle? Hvilke elevgrupper rammes hardest av svært store klasser?
Støy, avbrytelser og distraksjoner gjør det vanskelig for elever og lærere å bygge gode relasjoner.
Ni av ti av Lektorlagets medlemmer opplever at store klasser hindrer dem i å bruke varierte undervisningsmetoder, som praktisk undervisning. Dette står i direkte kontrast til intensjonene i stortingsmeldingen «En mer praktisk skole».
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Meldingen foreskriver at undervisning bør være variert, engasjerende og tilpasset elevenes behov. Er det realistisk å tro at en lærer kan yte variert, engasjerende og tilpasset undervisning i et klasserom hvor det er 30, 35 eller flere elever?
Store klasser fører også til uro. Støy, avbrytelser og distraksjoner gjør det vanskelig for elever og lærere å bygge gode relasjoner.
Dessverre jobber det for mange ukvalifiserte i norsk skole. Det får store konsekvenser for kvaliteten på undervisningen.
En faglærer med fordypning i undervisningsfaget vil både kunne variere opplæringen og ta i bruk innspillene fra elevene. Dessverre jobber det for mange ukvalifiserte i norsk skole.
Det får store konsekvenser for kvaliteten på undervisningen, og for elevenes mulighet til å medvirke.
En kvalifisert lærer har kunnskap om hvordan man skaper et trygt og stimulerende læringsmiljø. En lærer med faglig utdanning og erfaring er trygg på sin rolle og er rustet til å håndtere utfordringer som kan oppstå i undervisningen.
Et trygt læringsmiljø er en forutsetning for at elever skal tørre å ytre seg, stille spørsmål eller komme med innspill til undervisningen og delta aktivt i egen læringsprosess.
Skolen må få bedre forutsetninger for god læring. Både Lektorlaget og Elevorganisasjonen understreker at mindre klasser og kvalifiserte lærere er to av nøklene til et trygt læringsmiljø.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
Les også anmeldelse: NRK-serien «Oro jaska» er et ungt skrik mot stillhetskulturen (+)
