Mange SV-ere reagerte som Solveig Bendixen da de leste avsnittet om rusproblemet i utkastet til nytt arbeidsprogram for SV: Dette er for svakt. SV kan bedre enn dette! Det hjelper ikke at Jon-Ove Olsen i Foreningen Tryggere Ruspolitikk skriver noe annet i Dagsavisen og utgir seg for å være en faglig autoritet.
I SV har vi mange dyktige partikamerater som kan bidra til å lage en ruspolitikk med høy kvalitet. Dette er folk med både fagkunnskap og praktisk erfaring fra rusfeltet og som ikke er preget av «ideologi, frykt og følelser» som Olsen hinter til.
Olsen skriver «SV har rett». Der tar han nok partiprosessen litt for mye på forskudd. Det som står i utkastet fra programkomiteen, er ikke SVs standpunkt. Det er et utkast fra medlemmer som b i programkomiteen. Heldigvis har SV en åpen prosess der et førsteutkast ikke nødvendigvis betyr endelig resultat.
Ingen bør bli overrasket om det endelige resultat til tekst om SVs syn på rusproblemet vil se mange hakk bedre ut når partiorganisasjonen har fått sagt sitt.
Programutkastet inneholder flere gode punkter som går rett til kjernen i rusdebatten. Bedre ettervern, øke antall døgnplasser, mer sosialfaglig hjelp i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), for å nevne noen. Av plasshensyn omtaler vi ikke disse nærmere, men støtter dem helhjertet.
I denne omgang fokuserer vi på svakhetene i programteksten, svakheter som må rettes opp om SV vil ha med en kunnskapsbasert og god ruspolitikk:
Norsk ruspolitikk er ikke feilslått
Programmet må ta utgangspunkt i virkeligheten. Norsk ruspolitikk er ikke feilslått. Den er bred og balansert og står seg godt i internasjonal sammenheng. Den har mange og gode tiltak innen hele tiltakskjeden; fra forebygging og tidlig innsats til behandling, ettervern, rehabilitering og skadereduksjon.
Men ingenting er perfekt. Det er rom for forbedringer på alle disse områdene. Dette må SVs politikk bidra til. Basert på kunnskap om hva dagens politikk faktisk er og hva manglene er.
Les også: AUF: – Vi ville hatt avkriminalisering
Utkastet sier at dagens forebygging er basert på skremsel og straff. Hvor har man dette fra? Har ikke programkomiteen hatt noen medlemmer som driver med lokalt forebyggende arbeid? Det forebyggende arbeidet som drives av hundretusener av ildsjeler rundt om i landet, er lysår unna beskrivelsen i programutkastet.
SV må ikke tråkke på alle de som sørger for at norske lokalsamfunn i stor grad er inkluderende, trygge og utviklende for barn og unge. Skolefolk, kirker og moskeer, idrettslag og skolekorps, Natteravner og barnevern politi og kvinnenettverk. De er i aksjon hver dag og gjør innsatser som forebygger mange typer problemer hos barn og unge. Dette er folk som SVs politikk må satse på, ikke snakke nedlatende om.
Samtidig som beskrivelsen av eksisterende forebyggende arbeid er feil, er programutkastet totalt uten forslag til nye satsinger på forebyggende arbeid. Det er ikke vanskelig å liste opp både ti og femten tiltak som vil styrke det forebyggende arbeidet. SV kan ikke være bekjent av å være partiet som ikke vil satse på lokalt forebyggende arbeid.
Rusproblemet er noe langt mer enn et helseproblem
Programutkastet har ikke ett ord om alkohol, vårt desidert største rusproblem. Det er ganske oppsiktsvekkende når vi vet at Norge har vært et foregangsland på alkoholpolitikk. Vi har vært spesielt viktige i å utvikle den internasjonale kunnskapen som finnes, og et foregangsland i å takle alkoholproblemer med en folkehelsetilnærming. Dette er en politikk der «alle tar én for laget». Som skreddersydd for et parti som SV.
Derfor er det merkelig at ikke folkehelsetilnærmingen blir retningsgivende også for narkotikapolitikken. Logikken er den samme. Forebygging, tidligst mulig og for hele befolkningen, er langt mer effektivt og humant enn å vente lengst mulig og så sette inn skadereduksjonstiltak. I programutkastet framstår SV som et «reparasjonsparti». Det kler SV veldig dårlig og bidrar til større lidelse på grunn av rus enn nødvendig.
Skadereduksjon er viktig for noen grupper og har sin selvsagte plass i den store tiltakspakka som ruspolitikk må være. Men bare som ett av mange elementer, ikke som hovedstrategi. Skadereduksjon fokuserer bare på den enkelte brukeren og særlig de langtkomne brukerne. Den største delen av russkadene i et samfunn kommer ikke hos disse relativt få, men hos alt og alle rundt brukerne. «Harm to others», som er det internasjonale fagordet.
Rusproblemet er noe langt mer enn et helseproblem. Vold, lidelser hos pårørende, utenforskap, oppløsning av familier, økonomiske problemer, trafikkskader, frafall i arbeidslivet, psykiske problemer; – og skadene er langt flere enn disse. SV sier ingenting om dette i utkastet til program.
Derimot er teksten som foreligger sterkt individualistisk i en grad som ikke kler et sosialistisk parti som i andre saker tror på fellesskapets ansvar og kraft, på kollektive løsninger, at alle må bidra, at vi tar en for laget – ikke bare punktinnsatser mot enkeltpersoner.
Det vil komme flere tekstforslag til den interne partiprosessen som vil vise at SV kan bedre enn det som står i programutkastet om ruspolitikk.
Kronikken er undertegnet av følgende:
Evy Sisilie Bergum, styremedlem i Molde SV
Inger Brokka de Ruiter, varaordfører for SV i Arendal
Trine Danielsen Kielland, medlem i Tromsø SV
Dag Endal, medlem i Alna SV
Nils Johan Svalastog Garnes, varaordfører for SV i Vinje
Janne Grøttumsbråten, medlem i Ås SV og initiativtaker til Psykisk helse- og rusopprøret
Dagfinn Halvorsen, leder for Rælingen SV
Judith Kvernes, BU-medlem for SV i Bydel Søndre Nordstrand
Magne Richardsen, medlem i Søndre Nordstrand SV
Mariann Ulvestad, kommunestyremedlem for SV i Ålesund
Grethe Wiik, styremedlem i Lørenskog SV
Les også: Fra kultur til kommers (+)
Les også: Det er fullt mulig for Ukraina å slite ut Russland, men de trenger hjelp (+)
