Nikolaj Kortsjunov kommer fra stillingen som Russlands ambassadør at large til Arktis og har ledet det russiske arbeidet i Arktisk råd siden desember 2018.
Der har Kortsjunov vært en konstant pådriver for å invitere Kina inn i samarbeid i Arktis. Dette er del av en konsistent linje fra Russland over de siste årene, som har skutt ytterligere fart etter fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022.
Kortsjunov er en erfaren 60 år gammel diplomat med lang fartstid både fra det russiske utenriksministeriet og Russlands ambassader i Sverige og Finland. Siden 2015 har Kortsjunov arbeidet med Arktis.
Etter Russlands fullskala-angrep på Ukraina i februar 2022 og de vestlige medlemstatenes suspensjon av Russland fra Arktisk råd, har samarbeidet i Arktis gått gjennom noen kritiske faser. I disse fasene har Kortsjunov konsekvent markert seg med skarpe advarsler til de vestlige arktiske statene, kombinert med understreking av russiske nasjonale interesser i Arktis.

Etter at Russland ble suspendert fra Arktisk råd, fremhevet Kortsjunov i sterkt negative vendinger at Arktisk råd var svekket og at organisasjonen ikke hadde legitimitet uten Russland.
Han understreket også at situasjonen kunne føre til at Russland søkte samarbeid med nye, ikke-arktiske stater der det tjener russiske interesser i regionen. At Kina var fremst blant disse, trengte neppe sies.
Etter at Russland ble suspendert fra Arktisk råd, fremhevet Kortsjunov i sterkt negative vendinger at rådet var svekket og at organisasjonen ikke hadde legitimitet uten Russland.
Samtidig advarte Kortsjunov om at finsk og svensk NATO-medlemskap ville kunne føre til justeringer i samarbeidet i Arktis fra russisk side. Kortsjunov har gjennom alt dette fått støtte fra Kinas Arktis-ambassadør Gao Fen, som høsten 2022 uttalte at Kina ikke vil anerkjenne Arktisk råd uten Russland.
Slik har de to statene sammen lagt press på rådets vestlige medlemmer.

En lignende retorikk kom opp ved overføringen av formannskapet i Arktisk råd til Norge i fjor. Kortsjunov understreket da at Russland bare ville delta videre i Arktisk råd så lenge det tjente russiske interesser og framhevet at Russland ikke er avhengig av noen.
«Hvis organisasjonen blir ubrukelig eller hvis våre rettigheter blir krenket, så vil vi vurdere å fratre», sa Kortsjunov, og la til at et land som er så stort som Russland ikke kan la seg binde i ett samarbeidsformat.
Putin vil heller etablere alternative poler i verdenspolitikken, slik at Kina, Russland og andre kan stå opp mot det han kaller «Det kollektive vesten».
Kortsjunov har også hintet om at Russland vurderer å etablere et eget alternativ til Arktisk råd, samtidig som han har uttalt at det er vanskelig å se for seg videre samarbeid med de vestlige arktiske statene selv med et fulltallig Arktisk råd igjen. Tilliten er brutt, ifølge Kortsjunov.
Russlands ferd bort fra en multilateral verdensorden tuftet på langsiktig samarbeid har vært en langsiktig trend under Vladimir Putin. Putin vil heller etablere alternative poler i verdenspolitikken, slik at Kina, Russland og andre kan stå opp mot det han kaller «Det kollektive vesten».
Russlands opptrapping av krigen i Ukraina og de svekkede samarbeidsflatene med vestlige partnere har satt fart i vendingen mot Kina. Som en del av dette, har Kortsjunov hatt en nøkkelrolle i å etablere og styrke Russlands samarbeidsflater i Arktis.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Et par eksempler: I september 2023 traff Kortsjunov sin kinesiske motpart til samtale om mulige felles prosjekter i Arktis innenfor transport, forskning og energi. De to snakket ifølge det russiske utenriksministeriet også om et eget sino-russisk samarbeid innenfor rammene av Arktisk råd.
I et nylig russisk-kinesisk møte om Arktis, der Kortsjunov representerte Russland, ble disse temaene tatt opp igjen, i tillegg til samarbeid om militære spørsmål i Arktis.
De siste to årene har et økende antall kinesiske skip tatt i bruk «Den nordlige sjørute», som er Russlands prestisjeprosjekt innenfor globale transportårer langs nordkysten av Sibir.
Vi har også sett kinesiske delegasjonsbesøk i den russiske bosettingen Barentsburg på Svalbard, samt påstander fra russisk side om sterk kinesisk interesse for gruveselskapet Arktikugols planer om et forsknings- og undervisningssenter på Svalbard – ledet av Russland og med inviterte partnere fra såkalte «vennlige stater», det vil si BRICS pluss.
Den geopolitiske utviklingen etter februar 2022 har plassert Russland i et ubehagelig avhengighetsforhold til Kina.
Dette er ikke bekreftet fra kinesisk side. Beijing har begrenset seg til utsagn om at man anser relasjonene med Russland som gunstige for Kinas utvikling og at Arktis står høyt på agendaen når det gjelder Kinas nasjonale interesser.
Forholdet mellom Kina og Russland er ujevnbyrdig, og de to statene har til dels konkurrerende agendaer både i Arktis og globalt. Det er på ingen måte gitt at Russland vil få gjennomslag for sine interesser i samarbeidsflater med Kina i Arktis.
Tvert imot er det slik at den geopolitiske utviklingen etter februar 2022 har plassert Russland i et ubehagelig avhengighetsforhold til Kina. Det er samtidig nærliggende å anta at nettopp Kortsjunovs erfaring med ivaretakelse av Russlands nasjonale interesser i Arktis har ligget til grunn når Vladimir Putin nå har utnevnt ham til ny ambassadør til Norge.
Russlands posisjon i Arktis og forholdet til Kina – i det som for Kreml er en strategisk svært viktig region – vil trolig være et sentralt arbeidsfelt for Nikolai Kortsjunov også i den nye stillingen han tiltrer på Drammensveien 47.
Med den kinesisk-vennlige Kortsjunov på plass i vårt land, er Norge blitt ytterligere involvert i kampen om den nye verdensordenen, der Kina med støttespillere utfordrer Norge og resten av Vesten.
Les også: Det kan ta 50 år å fjerne alle miner i Ukraina
Les også: Trump vil ha hevn: – En fare hvis USA slutter å fungere som en rettsstat (+)
Les også: Bryter det ut krig, vil Kim bli krigsseiler
Les også: – Fredsprisen er et tydelig signal til verdens ledere (+)
Les også kommentar: Jo villere vær, jo villere politikk (+)