Lommerusk til Ukraina

Tirsdag 30. april skulle Norges statsminister (Ap) Jonas Gahr Støre annonsere en betydelig økning i støtten til Ukraina. Han bygget selv opp forventningene ved å invitere Aftenposten opp til Sognsvann i forkant: «Det er mye vakkert og fint her i dag, men det er alvor jeg har behov for å dele». Videre sa han at «det som skjer i Ukraina nå er svært alvorlig. Veldig mye står på spill». Støre beskrev den prekære situasjonen ved fronten, og «kritiske mangler» innen ukrainsk luftvern.

Aftenposten la til mot slutten at Oljefondet økte med nesten 2.000 milliarder i første kvartal, etter å ha økt med 2.200 milliarder i fjor. En ytterst relevant kontekst for hva Norge kan tenke seg å bidra med i et felles europeisk løft, der omtrent alle andre land har mye strammere økonomi enn oss.

Den alvorstunge praten ved vannkanten finner sted i en tid der stadig flere har ytret seg om Norges rolle i støtten til Ukraina.

Rasmus Hansson og MDG har lenge snakket om krigsprofitt og ment at vi burde gi Ukraina 1.000 milliarder kroner. I den dagsaktuelle debatten har de foreslått å gi hele det femårige Nansen-programmet på 75 milliarder i 2024.

Guri Melby og Venstre vil øke støtten drastisk. Det samme har Frp vedtatt på sitt landsmøte nylig. Høyre har profilert seg ved å sende Per Christian Frølich til fronten med droner og annet utstyr innsamlet av Fritt Ukraina.

Ellers på høyresiden har økonomer tilknyttet Civita foreslått å bruke 500 milliarder kroner av Oljefondet på våpen til Ukraina for å styrke vår egen sikkerhet. Flere andre har kommet med liknende anbefalinger, blant annet i en kronikk i VG undertegnet av en hel bråte med kjente navn.

Nordmenn kan bli svært moralistiske overfor norske milliardærer som har utviklet kronisk smerte i formuesskatten, men vi glemmer at i global sammenheng er Norge en av disse nyrike milliardærene.

Så kom den store tirsdagen. Sannhetens øyeblikk. Nå skulle Støre og Vedum vise hva Norge er kapabel til når det virkelig gjelder, når Europas fremtid står på spill. Ville vi få en mangedobling av Nansen-programmet i revidert nasjonalbudsjett 14. mai? Eller kanskje et fond på noen hundre milliarder, en betydelig «tilbakebetaling» av de minst 1.500 milliardene i ekstra profitt Norge tjente på skyhøye gasspriser i 2022–23.

Støres svar, etter alvorsprat i marka, og en kontrollert heving av forventningene: Sju milliarder kroner. Sju! Og det var ikke engang friske penger. Nei, de skulle tas fra kommende års Nansen-pott.

Hva får man for sju milliarder? Som Støre nevnte, lider Ukraina under en kritisk mangel på luftvern, og derfor ber NATO sine medlemmer om å sende Patriot-systemer. Patriot består av utskytingsramper og et par trailere med høyteknologi, og koster 11 milliarder kroner per stykk. Ukraina har tre av disse, trenger minimum sju, og har behov for 25.

Hvis Norge bruker sju milliarder kroner på fronten, vil det holde til et par måneders forbruk av standard 155mm artillerigranater. Støre kunngjorde på tirsdagen at 1,6 milliarder av de ekstra pengene skulle brukes på et tsjekkisk initiativ for å kjøpe artillerigranater i tredjeland, utenfor EU. Pussig nok var dette et bidrag som Støre allerede 7. mars sendte ut en pressemelding om.

Norge velger rollen som tilnærmet nullskatteyter, hvis vi regner Ukraina-støtten opp mot de siste års gassinntekter.

På morgenen før den store kunngjøringen, ble Støre grillet i Politisk kvarter på NRK. Programleder Bjørn Myklebust spurte om hvordan Støre «kunne hevde at 75 milliarder er noe annet enn lommerusk for Norge», i og med at Oljefondet stiger med like mye i løpet av et par dager.

Hedda Langemyr: Sikkerhetspolitisk pute-TV

Støre svarte at Norge «skal stille opp på en betydelig måte», og i den skarpe dialogen som fulgte, nevnte Støre både rente og prisvekst og behovet for orden i norsk økonomi som årsaker til at vi ikke kan øse av Oljefondet. Innsatsen for Ukraina vil også få betydning for «helheten» i budsjettet, sa han.

Ikke nok med at vårt bidrag til ukrainerne utgjør noen skarve prosent av gassprofitten. Statsministeren får det også til å høres ut som om Ukraina-støtte vil føre til dårligere hjemmesykepleie eller færre politistillinger. I hvilken offentlighet er dette et troverdig budskap? Kan vi forvente en varm hyllest fra kontinentet for vårt offer?

Lars West Johnsen: Frihet for alle eller bare for noen?

Nordmenn kan bli svært moralistiske overfor norske milliardærer som har utviklet kronisk smerte i formuesskatten, men vi glemmer at i global sammenheng er Norge en av disse nyrike milliardærene. Vi har forvaltet vår felles oljerikdom med klokskap, men vi har ikke oppfattet at tiden er inne for å gi så det monner av vår overflod, både av moralske og sikkerhetsmessige årsaker.

Det er dyrt å forsvare Ukraina, men mye billigere enn å ruste seg mot et seirende og selvsikkert Russland som har fått bekreftet sine tanker om Vestens svakhet.

I stedet velger vi rollen som tilnærmet nullskatteyter, hvis vi regner Ukraina-støtten opp mot de siste års gassinntekter.

Dagsavisen mener: Støtte til Ukraina er en investering i egen framtid

Konklusjonen, etter den siste tidens store ord og små beløp, er følgende: Det finnes åpenbart ingen sammenheng mellom vår svulmende formue og hva vi skal bidra med til en forsvarskrig som de fleste mener er en dypt alvorlig krise for Europa.

Det er dyrt å forsvare Ukraina, men mye billigere enn å ruste seg mot et seirende og selvsikkert Russland som har fått bekreftet sine tanker om Vestens svakhet.

Les også: Hun gir Russland klar beskjed

Regjeringen mener at Norge gjør en betydelig innsats. Faktum er at Ukraina har gjort mye mer for Norge enn vi har gjort for dem. Det har vi kvitteringer på.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen