Man skulle nesten svare ja på spørsmålet i tittelen, når en ser hvordan midler til frivillig fredsarbeid har tørket inn, mens midler til organisasjoner som tror at veien til fred er våpen, får rikelig med støtte.
Politikere snakker gjerne varmt om verdien av et bredt folkelig fredsengasjement. Men i praksis har regjeringen gjort det motsatte og lagt ned den eneste søknadsbaserte tilskuddsordningen til opplysningsarbeid for fred.
Heldigvis har Stortinget forhindret regjeringen fra å rasere støtten til de små fredsorganisasjonene fullstendig ved å gripe inn i de årlige budsjettbehandlingene og plusset på litt midler. Men de negative konsekvensene for organisasjonene av denne årlige partipolitiske pingpongen har vært betydelig. Derfor hører vi lite eller ingenting fra alle de små organisasjonene som tidligere fikk litt offentlig støtte til sine fredsprosjekter.
Fredsbevegelsen har en lang og stolt historie med å bygge tillit, redusere spenninger og fremme ikke-voldelig konfliktløsninger internasjonalt. Det er et paradoks at dagens regjering nesten bare bevilger penger til frivillige forsvarsorganisasjoner som fremmer diskusjoner om fred gjennom opprustning. Fredsorganisasjoner med et annet syn på forsvar og sikkerhet arbeider nesten uten tilgang til offentlige midler.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/732MY5UULFHAHP4AWJ24XHN2FU.jpg)
Oppgaven til et folkelig fredsengasjement er å være kritiske røster og vaktbikkjer overfor myndigheter, gi utfyllende informasjon og fremme alternative synspunkter og perspektiver.
Sivilsamfunnet i Norge er rikt på slike organisasjoner som er finansiert over statsbudsjettet, til forundring og beundring fra folk i mange land over at man i Norge fôrer den hånda som ofte biter en.
Men denne tradisjonen gjelder dessverre ikke for dem som er opptatt av forsvarspolitikk og nedrustning. I dag gjør de frivillige fredsorganisasjonene og deres aktivister en innsats på disse områdene nesten uten noen form for offentlig støtte.
Også organisasjoner som jobber motstrøms på forsvarsfeltet, må bli hørt. Det er en demokratisk rett, men også klok politikk.
Hvis det politiske flertallet på Stortinget, som nå har vedtatt 600 milliarder kroner ekstra til å styrke Forsvaret i de neste 12 årene, virkelig mener alvor med at Norge også trenger kritiske røster til hvordan man skal gjennomføre denne planlagte storsatsingen, sørger man for – som et første skritt – å påplusse i revidert statsbudsjett de 10 millionene som er bevilget for inneværende år til atomnedrustning.
Neste skritt bør være i statsbudsjettet for 2025 å gjenopprette opplysningsposten for fred og med et anstendig budsjett gjøre det mulig å arbeide seriøst og langsiktig med forsvarspolitiske, miljømessige og nedrustningspolitiske utfordringer i årene framover.
Lars West Johnsen: De gamle har som oftest rett
Også organisasjoner som jobber motstrøms på forsvarsfeltet, må bli hørt. Det er en demokratisk rett, men også klok politikk fra alle forsvarsvenner. For forsvarsdebatten trenger meningsmangfold – ikke ensretting.