Europa jobber nå med å øke utbyggingen av fornybar energi for å få ned klimagassutslippene og bli mer selvforsynt, og er derfor mindre avhengig av import fra tredjeland, som for eksempel Russland. Denne energiomstillingen kan bare skje gjennom tettere samarbeid og mer infrastruktur mellom europeiske land.
Hvis Norge ikke deltar i dette samarbeidet, risikerer vi å mislykkes med vår satsing på havvind, hydrogen og karbonfangst og -lagring (CCS). Vi risikerer også å bli stående utenfor satsingen på nytt strømnett og rørledninger for hydrogen og CCS. I tillegg kan vi miste muligheten til å delta i felleseuropeisk forskning, innovasjon og teknologi på energiområdet.
Men det er ikke bare på energiområdet at EU nå tar sats. EUs statsledere er bekymret over at europeisk industri skal tape i konkurransen med USA og Kina, og planlegger derfor en storstilt, europeisk industrisatsing. For Norges del kan dette bety at Norge sakker akterut i forhold til EU – og enda mer sammenlignet med USA og Kina.
Tilgang på rimelig energi er helt sentralt for et lands konkurranseevne. Et av de største dilemmaene på dette området er at Europa i snitt har dobbelt så høye strømpriser som USA. Det er også et problem for Europa at mange europeiske investorer velger å plassere pengene sine i USA og andre land, og dermed ikke bidrar til å finansiere den europeiske energiomstillingen.
Det er ikke aktuelt for EU å nedjustere ambisjonene for klimapolitikken for å få lavere energipriser, og dermed bedre konkurranseevnen på energiområdet. I stedet tar de nå sats for å videreutvikle det indre energimarkedet og styrke tilgangen til kapital. Norge er gjennom EØS-avtalen med i EUs indre marked. Dermed får enhver endring som gjøres på dette området stor betydning for norsk økonomi.
Norge risikerer å stå igjen på plattformen når det europeiske konkurranseevnetoget går.
Under EU-toppmøtet i midten av april, diskuterte EUs statsledere Europas framtidige konkurranseevne med utgangspunkt i to rapporter: “Fremtiden til det indre marked” av den tidligere, italienske statsministeren Enrico Letta, og en rapport fra EU-kommisjonens visepresident Maros Sefcovic med tittelen “Energidialoger for et grønt skifte”.
Kjell Werner: Det er ikke plass til Høyre-paroler
Som vanlig satt Norge ikke ved bordet da tiltakene ble diskutert. Det er synd fordi hva EU velger å gjøre videre vil føre til at norsk utenforskap blir enda tydeligere enn før. Og det på tross av at vi er en energistormakt.
La oss starte med utrullingen av ny infrastruktur for strøm, hydrogen og CCS. Letta-rapporten foreslår at det bør opprettes et nytt EU-byrå som vil få ansvar for energiomstillingen. Byrået skal veilede europeiske virksomheter i konsesjonsprosesser, hvordan de får tilgang på kapital og mulighetene for å få statsstøtte til infrastrukturprosjekter.
Grensekryssende infrastruktur for strøm, hydrogen og CCS er ifølge rapporten blant de viktigste tiltakene for å bedre Europas konkurranseevne. Hydrogen og CCS er viktige satsingsområder for Norge, og kan i ganske nær fremtid bli avgjørende for fortsatt norsk energieksport.
Det vil være alvorlig dersom norske aktører ikke får tilgang til grensekryssende infrastruktur i Europa på grunn av vårt utenforskap. Videre vil norske bedrifter neppe få tilgang til det nye EU-byrået og kunne få veiledning fra dem, med mindre vi velger å inngå en egen avtale på siden av EØS-avtalen.
Les også: Feil medisin for sosiale medier (+)
Når det gjelder energiskatter og -avgifter, så foreslås det videre harmonisering og avvikling av avgifter på fornybar energi i EU for at strømregningen skal bli lavere. Igjen vil Norge stå utenfor siden EØS-avtalen avgrenses mot skattespørsmål. Uten en egen avtale kan vi derfor risikere at norsk hydrogen og havvind vil bli beskattet når det eksporteres til EU.
Letta-rapporten foreslår også at EU etablerer en kapitalmarkedsunion. Den skal sikre at kapitalmarkedene i Europa fungerer sømløst på tvers av land, og at statsstøtte harmoniseres og økes. Dette er “vår Inflation Reduction Act”, sier Letta med henvisning til den amerikanske storplanen for å sikre egen konkurranseevne og utløse investeringer innen fornybar energi og nullutslippsteknologi. Igjen vil Norge sakke akterut med mindre vi sikrer en avtale om tilknytning på siden av EØS-avtalen.
Hva EU velger å gjøre videre vil føre til at norsk utenforskap blir enda tydeligere enn før.
Letta foreslår i tillegg å innføre en femte frihet for fri bevegelse av forskning, innovasjon og teknologi, i tillegg til de eksisterende fire friheter om fri flyt av produkter, tjenester, kapital og arbeidskraft. Spørsmålet blir: Hvordan skal denne femte friheten gjelde for Norge?
Norge inngikk i april i fjor en avtale med EU om etablering av en “grønn allianse”. Det er nå på tide å fylle denne alliansen med konkret innhold. Uten norsk deltakelse i de nevnte reformene av det indre energimarked, kan vi risikere at havvind, hydrogen og CCS ikke blir attraktivt i Norge. I tillegg kan vi bli stående utenfor europeisk samarbeid om forskning, innovasjon og teknologi.
Hvis vi ikke får sørget for at Norge kan delta i de nye EU-initiativene, risikerer vi å stå igjen på plattformen når det europeiske konkurranseevnetoget går. Avgangstiden blir høsten 2024 etter valget til nytt Europaparlament. Det haster med å stige på.
Les også: Apotekene graver sin egen grav (+)
Dagsavisen mener: Nei til hijab i politiet