Debatt

Hva gjør vi med bemanningskrisen i politiet?

Varselropet fra politiet høres nå enda sterkere enn tidligere: Det mangler kapasitet over hele landet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det har lenge vært et uttalt mål om to politifolk per 1000 innbygger i Norge. Åtte av tolv politidistrikt står langt unna dette målet. Politidekningen i Norge er blant den laveste i Europa, og den synker. Det står rett og slett dårlig til i Politi-Norge.

Dette handler ikke om at vi mangler kvalifiserte folk. 447 politifolk er ferdig utdannet og klare for jobb. Samtidig står samfunnet overfor enorme utfordringer vi forventer at politiet skal løse uten å ansette denne kompetansen.

Når regjeringen snakker såpass mye om forsvar og trygghet, kan en tenke at ansvaret for en krevende budsjettsituasjon i politiet ikke kan legges på politisk ledelse. Men utfordringene vi ser i Politi-Norge er prioriteringer bygget på villet politikk.

Oda Sofie Pettersen, justispolitisk talsperson MDG.

Regjeringen har i sitt politibudsjett prioritert kaffetrakter på politikontoret i Kvinesdal og i Sigdal, heller enn økt bemanning og bedre kapasitet. Ansatte må bruke tid på å kjøre til distriktskontoret i arbeidstiden, fremfor å håndtere kompleks og alvorlig kriminalitet.

I områder med lav politidekning frykter vi at resultatet av regjeringens prioriteringer blir svekket rettssikkerhet. Lav kapasitet går utover oppklaringsprosenten og kvaliteten på politiets arbeid. Komplekse saker om grov og gjentakende partnervold, og saker med krevende bevissituasjoner som voldtekt, må nedprioriteres. Særlig ser vi eksempler på at etterforskning som helhet blir nedprioritert der kompleksiteten øker.

Dagsavisen mener: Nei til hijab i politiet

Konsekvensen av regjeringens misforståtte tilstedeværelse blir rett og slett et politi som ikke klarer å utføre samfunnsoppdraget sitt. Vi spør oss hva som er viktigst: et politikontor uten folk, eller folk med tid til å hjelpe? Spør man Justisministeren er svaret det første.

Saker med krevende bevissituasjoner som voldtekt, må nedprioriteres.

Prioritering er et viktig stikkord. Det er populært å gi politiet større og nye ansvarsområder: Støre har for eksempel krevd at politiet får et økt ansvar når det gjelder forebygging av rusbruk blant unge. FrP har pekt på at politiet må ta større grep for å stanse ungdomskriminaliteten. Justisministeren er opptatt av geografisk spredning i politiet. Styringssignalene er sprikende og stadig voksende.

Når politiet allerede er presset for ressurser blir resultatet et politi som løper i alle retninger. Da løser vi ikke de mest alvorlige problemene samfunnet står overfor.

MDG mener at tiden er moden for å ta debatten om hva politiet skal være og hva politiet burde gjøre mindre av.

Anita Røisli, medlem av justispolitisk utvalg  MDG.

Et åpenbart eksempel er straffeforfølging av rusavhengige. Fortsatt straffes rusavhengige for besittelse av mer enn 5 gram sentralstimulerende midler og 15 gram cannabis. Politiet bruker altså fortsatt ressurser på å straffeforfølge syke mennesker, som først og fremst trenger et godt hjelpeapparat – ikke politi.

Politiets kunnskapsbaserte forebyggende arbeid er en nødvendighet, men vi trenger en debatt om denne kan effektiviseres mer hensiktsmessig i møte med ungdommen.

Det kan aldri være politiets rolle å skremme og jage ungdom.

Et annet eksempel der samfunnet må bruke ressursene klokere handler om oppfølging av ungdom. Kunnskapsbasert forebyggende arbeid, også fra politiet, er en nødvendighet, men vi trenger en debatt om dette kan gjøres mer hensiktsmessig i møte med ungdommen. Ungdom i kriminalitet trenger trygge voksenpersoner, mestring og meningsfylte ungdomsliv.

Det kan aldri være politiets rolle å skremme og jage ungdom, særlig ikke når forskningen er tydelig på at stadige negative møter med politiet kan gi dem økt opplevelse av utenforskap. Det er ikke kunnskapsbasert å være “tough on crime” mot ungdom – selv om en rekke representanter fra FrP og Sp synes å tro det.

Heller ikke er det riktig å bruke politiets kapasitet på å holde uniformerte foredrag om rus på videregående skoler; ungdom som eksperimenterer med rus trenger dialog om konsekvensene, heller enn pekefinger fra politiet.

Norge trenger en helhetlig debatt om hva fremtidens politi skal være og hva politiet skal prioritere gjøre mindre av. Men aller først trenger vi politifolk på jobb, ikke tomme politihus i distriktet.

Les også: Er han Putins største suksess?

Les også: Norge sakker akterut i Europas energiomstilling (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt