De skjulte kostnadene ved kunstig intelligens

Den globale debatten i dag dreier seg om to store temaer: den pågående revolusjonen innen kunstig intelligens (KI) og den akutte klimakrisen. Disse to problemstillingene blir ofte behandlet som separate og uavhengige. Vi vil redusere utslippene våre og bruk av ressurser for å begrense de katastrofale effektene av klimaendringene, og samtidig ønsker vi å øke bruken av KI og integrere det i alle deler av samfunnet vårt. Vi har til nå oversett møtepunktet mellom disse to debattene. KI krever store ressurser og får betydelig konsekvenser for klima. Overser vi dette risikerer vi at utviklingen til kunstig intelligens går på bekostning av klima.

Forrige uke uttalte digitaliseringsminister Karianne Tung til NRK at 80 prosent av all norsk forvaltning skal ta i bruk KI innen 2025 – altså innen neste år. Hvordan dette målet skal nås og nøyaktig hva det innebærer er uklart. Når Tung forsøker å gi et bilde på hvordan dette kan se ut, nevner hun blant annet Chat GPT som et verktøy flere organisasjoner kan «leke seg med». Når hun blir spurt om hvordan hun selv har implementert KI i sitt arbeidsliv, viser hun også til Chat GPT. Generativ KI og språkmodeller som Chat GPT har dermed funnet veien inn i de fleste områder av samfunnet. Vi må derfor ta stilling til en rekke spørsmål, blant annet til hvor store klimaavtrykk det er greit at KI etterlater seg.

Det å bruke KI krever ressurser. Dette gjelder særlig generativ KI, det vil si KI-modeller som er trent til å skape tekst, bilder eller video basert på beskjeder fra et menneske. Den mest utbredte av slike modeller i dag er Chat GPT. En melding til Chat GPT er anslått å kreve 5 ganger så mye energi som et søk på Google. Generering av bilder med KI, krever igjen mye mer energi. Å lage ett eneste høyoppløselig bilde krever omtrent det samme som å fullade en mobiltelefon. Norske forskere anslår at nye KI-verktøy som skaper videosnutter, som det nye OpenAI-verktøyet Sora, vil bruke minst like mye energi på å generere en 60 sekunders lang video som det tar å fullade 1800 mobiltelefoner. Dette regnestykket tar heller ikke høyde for energien som brukes for å trene modellene.

Verden i dag har ikke nok energi til å støtte opp under KI-utviklingen vi ser for oss

I tillegg krever generativ KI mye vann. Chat GPT er estimert å bruke en halv liter vann hver gang du stiller en serie på 5 til 15 spørsmål. Google rapporterte en 20 prosent økning i vannforbruk etter innføringen av KI-verktøy, og Microsoft økte med 34 prosent i vannforbruk med overgangen til KI. Sjef for Open AI, Sam Altman, har selv løftet problemstillingen rund energibruket til KI, og mener fremtidens KI-bruk kommer til å bli mye mer energikrevende enn hva man først så for seg. Han mener fremtiden til KI avhenger av en energirevolusjon. For å utvide bruken av KI trenger vi nye måter å lage energi på. Med andre ord, verden i dag har ikke nok energi til å støtte opp under KI-utviklingen vi ser for oss. Vi er nødt til å ta stilling til denne problemstillingen, og om dette er et forbruk vi ønsker å prioritere.

Kjell Werner: Ikke steng grensene ved neste pandemi

Vi står midt i en klimakrise, og ressursene våre er begrensede. All bruk av ressurser må veies opp og prioriteres opp mot andre behov. Det forundrer meg at denne tankegangen ikke synes å ha blitt overført til debatten om kunstig intelligens. Hvis vi velger å prioritere ressursene våre på KI må vi veie opp for disse ressursene et annet sted. Med andre ord, KI må inn i klimaregnskapet. Vi snakker ofte om KI som en løsning på klimakrisen. Faren er derimot at KI forverrer det problemet vi håper det skal løse. Hvis vi ønsker å bruke KI for å bedre klimaet, må vi fokusere på hvordan vi kan utvikle verktøy som kan hjelpe oss med denne oppgaven. Klimakrisen løses ikke av å leke seg med Chat GPT.

Vi må ta samtalen om skyggesidene som følger med en storstilt satsing på KI

Jeg etterlyser en reell overveielse av klimapåvirkningen som KI er ansvarlig for. Dersom målet vårt er å implementere KI i all norsk forvaltning, slik digitaliseringsminister Tung ønsker, trenger vi en plan for hvordan denne ressursbruken passer med klimamålene vi har satt oss. Om vi skal kunne betrakte KI som et klimatiltak, trenger vi konkrete forslag til hvordan dette skal gjøres. Vi må spørre oss selv hvordan KI passer sammen med bærekraft, og ta samtalen om skyggesidene som følger med en storstilt satsing på KI. Det er på tide å ta opp kunstig intelligens i klimadebatten.

Dagsavisen mener: Norge er eneste land i Skandinavia som ikke har en slik lov

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen