Det er lov å drømme stort, jenter

Teknologi er viktig for samfunnet og utviklingen av nye verktøy, men det er få kvinner innenfor sektoren og det reflekteres i våre teknologiske løsninger. Derfor må vi jobbe for å fremme mangfold.

Fra første gang jeg så stjerner visste jeg at drømmen min var å bli astrofysiker. Dessverre ble jeg møtt med motstand fra min rådgiver på ungdomsskolen da jeg ga uttrykk for det. Jeg ble heller anbefalt en karriere innen helsesektoren, for det passet meg bedre.

Det er altfor få kvinner som velger en karrierevei innenfor realfag og teknologi. For morgendagen krever mangfold for å kunne utvikle teknologiske løsninger som er best mulig tilpasset folk flest i samfunnet vårt.

Andelen kvinner som tar høyere utdanning innenfor matematikk, naturfag og teknologi ligger på 44 prosent. Dersom vi ser bort fra yrker som leger og veterinærer er prosentandelen nede på 25.

Her er det et enormt forbedringspotensial. Utdannings- og karrieremulighetene har økt og behovet for teknologikompetanse er mye større enn før. Og nå nærmer søknadsfristen for høyere utdanning seg med stormskritt.

«Hvem tenker du på, når du tenker på en programmerer? Du tenker på en hvit fyr i 30- årene», lød en tittel i Dagsavisen (11. november) i en sak som handlet om kjønnsmangfold i teknologi. For det har i all hovedsak vært menn som har vært med på teknologiutviklingen. Det er menn som har testet løsninger. Det gjør at produkter og tjenester vi bruker i dag ikke er tilpasset «folk flest». Det kan ha konsekvenser.

Jeg ble sviktet av min rådgiver på ungdomsskolen, som fokuserte mer på mitt kjønn enn på mine drømmer.

Ansiktsgjenkjenning er en teknologi som ble utviklet på 1960-tallet og som mange i dag bruker til å låse opp telefonen. Denne tjenesten har en feilmargin på under én prosent. Det er helt fantastisk. Men det gjelder bare dersom det er hvite menn som bruker tjenesten. Er det en kvinne med mørkere hud, øker feilmarginen til hele 34 prosent.

I tilfeller der ansiktsgjenkjenning brukes til å identifisere kriminelle gjennom overvåkingskameraer står vi overfor en risiko om å beskylde feil person. Likevel er det slik at teknologien vår heller ikke er tilpasset de fleste menn.

Ta for eksempel kollisjonsdukken som brukes til å teste biler. Dukken er basert på modellen «referansemannen» fra 1975, publisert av International Commission on Radiological Protection (ICRP). Referansemannen er en mann fra Vest-Europa/Nord-Amerika, mellom 20 og 30 år, veier 70 kg, er 170 cm høy og bor i et klima med gjennomsnittstemperatur mellom 10 og 20 grader celsius.

De parameterne jeg nevnte nå dekker ytterst få menn i et globalt perspektiv.

Alle kjønn vil ha fordeler av mer mangfold på arbeidsplassen. En undersøkelse fra McKinsey i 2015 viser at arbeidsplasser med mangfold vil gjøre det bedre økonomisk. Mangfold kan øke arbeidsmoralen og produktiviteten blant de ansatte. McKinsey har gjort ytterligere tre store undersøkelser som understøtter og til dels forsterker funnene i den første. Den siste kom i desember i fjor.

Norge er et av verdens mest likestilte land, men vi har et svært kjønnsdelt arbeidsmarked. Utdanning.no foretok en undersøkelse i 2013 som viser at helse og omsorg er mest populært blant kvinner. Til tross for et likestilt samfunn så henger kjønnsforventningene igjen.

Jeg mistenker at kvinner velger vekk realfag og teknologi fordi forventningene knyttet til kjønn er tilført dem i ung alder. Enten det er påvirkning fra foreldre, rådgiver på skolen eller generelt noen som står dem nær. Dette kan også kobles opp mot mangel på rollemodeller som inspirerer, tar plass og utfordrer disse kjønnsnormene.

Lars West Johnsen: Drømmen om påskefjellet er et mareritt

Jeg ble sviktet av min rådgiver, som fokuserte mer på mitt kjønn enn på mine drømmer. Det står til og med i forskrift til opplæringslovens § 22-1 at eleven skal få hjelp til det vedkommende trenger for å utvikle seg videre og utnytte egne interesser uten hensyn til tradisjonelle kjønnsroller.

Lærere og foreldre er mennesker vi stoler på. Det er mennesker vi går til når vi er usikre og søker råd. Det er mennesker vi søker støtte hos i tøffe perioder.

Når jenter står ovenfor utdanningsvalg, så er det et eller annet som stopper dem i å velge realfag og teknologi. Det kan være fortvilelse rundt tilhørighet på grunn av mangel på rollemodeller eller mangel på moralsk støtte fra nære relasjoner. Dette finnes det én veldig enkel løsning på: Lærere og foreldre. Dette er de mest innflytelsesrike menneskene i våre liv fra ung alder – de er våre støttespillere, rett og slett.

Lærere og foreldre danner helt unike relasjoner, for dette er mennesker vi stoler på. Det er mennesker vi går til når vi er usikre og søker råd. Det er mennesker vi søker støtte hos i tøffe perioder.

Dette vet vi er en nøkkelfaktor for å øke kvinneandelen innenfor realfag og teknologi. Girls Who Code og Logitech foretok en undersøkelse blant kvinner som befinner seg i teknologisektoren. Seksti prosent av dem valgte den karriereretningen etter oppmuntring fra lærer eller foreldre.

Les også: Skjerm eller bok? Ja takk, begge deler

Voksne bør derfor oppmuntre jenter til å plante sine drømmer og våge å drømme stort – det er kun fantasien setter begrensninger. Det finnes mange gode ressurser som når best fram til jenter når det er en lærer eller foreldre som presenterer dem.

Et eksempel er «Jenter og teknologi» – et nasjonalt rekrutteringsprosjekt med mål om å øke andelen kvinner innenfor teknologifagene. De befinner seg på sosiale medier som blant annet TikTok og Instagram. Her møter man på rollemodeller innenfor mange ulike grener av teknologien, og dette er kvinner som våger å ta plass.

Les også: Digitaliseringen i skolen har skjedd under radaren for foreldrene

Kanskje tenker du at morgendagens løsninger er noe du ønsker å bidra til. Kanskje synes du realfag og innovasjon lyder spennende. Husk at du har lov til å drømme stort! Allerede 15. april er søknadsfristen for høyere utdanning. Lykke til!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen