Dårlig eggløsning fra Høyre

Vi har lange tradisjoner for å samarbeide i Norge. Dette gjelder også i landbruket, der bøndene historisk har organisert sine bedrifter gjennom samvirker.

Et samvirke er et eierfellesskap som gjør at kostnadene skal jevnes ut – uavhengig av om du bor nær eller langt unna et slakteri, meieri eller eggpakkeri.

En forutsigbar norsk jordbrukspolitikk for bøndene også har påvirkning på prisene. Samtidig vet vi at inflasjon og dyrtid har gjort både egg og annen mat dyrere. Men ser vi til våre naboland, skjønner vi at den norske prisveksten i matbutikken har vært betraktelig lavere enn i både Sverige og Danmark.

Som følge av eggmangelen stiller Høyres Lene Westgaard-Halle i flere utspill spørsmål ved landbrukspolitikken og samvirkene. Hun kritiserer regjeringen for at det er lite egg i butikkhyllene, men har ingen forslag til hvordan saken kan løses utover å gjøre endringer i markedsreguleringen. Frp har på sin side har nylig foreslått å avvikle reguleringen i landbruket helt ved å slippe løs de frie markedskreftene.

Landbruksminister Geir Pollestad påpeker at nordmenn spiser mer egg enn før. Kombinert med et stort salmonellautbrudd i Sverige, som har medført at industrien i større grad har kjøpt norske egg, har det medført færre egg i butikkene.

Men det er ikke en god nok grunn til å skrote samvirkemodellen, som sikrer at gårdbrukere over hele landet leverer salmonellafrie egg som vi trygt kan spise bløtkokte.

To år med Sylvi Listhaug som landbruksminister viste oss hvorfor det var en dårlig idé å slippe markedskreftene løs på norsk matpolitikk.

Målet med samvirkene skal være at bonden får en rettferdig pris, uten at det går på bekostning av forbrukeren. Dette prinsippet er viktig for matsikkerheten og selvforsyningsevnen vår.

Lars West Johnsen: Drømmen om påskefjellet er et mareritt

Norsk matsikkerhet er viktig. Derfor har Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering nylig lagt fram en plan for selvforsyning og med det en opptrapping av inntektene i landbruket, slik at det økonomisk skal være mulig å drive med matproduksjon.

To år med Sylvi Listhaug som landbruksminister viste oss hvorfor det var en dårlig idé å slippe markedskreftene løs på norsk matpolitikk. Det har resultert i ei svært belånt næring som roper etter mer støtte. Min bekymring er at Høyre og Frp kaster barnet ut med badevannet med sine forslag om å fjerne bonden fra markedsreguleringa.

Regjeringen har brukt mye tid og penger på å rette opp i feilslått borgerlig matpolitikk. De siste to jordbruksoppgjørene har vært rekordgode, og nå har vi forpliktet oss til å tette inntektsgapet mellom bøndene og gjennomsnittlige arbeidstakere innen 2027. Målet er å få til mer matproduksjon i Norge.

Regjeringen har brukt mye tid og penger på å rette opp i feilslått borgerlig matpolitikk.

Det er imidlertid flere grep som må gjøres for å få bukt med økende matpriser. Næringsminister Jan Christian Vestre har satt i gang flere tiltak. Blant annet har han oppfordret dagligvareaktørene til å forhandle priser med leverandørene sine flere ganger i året og å unngå prissignalisering i media. Det har de nå sluttet med.

Les også: En påskeferie uten at det svir i lommeboka

Fra 1. januar ble det også forbudt for dagligvareaktører å hindre nye aktører i å ta over nedlagte butikklokaler. Og for første gang på 23 år ser vi at matprisene synker fra januar til februar.

For oss som forbrukere er det et problem at Nortura har feilberegnet eggbehovet i tiden før påske, og det lar seg ikke løse i en håndvending. Samtidig er ikke det et grunnlag for å skrote en landbruksmodell som sikrer at vi har mottakssystemer for kjøtt, egg og melk over hele landet.

Jo Moen Bredeveien: Bonden, bråket og beredskapen

Høyre sier at de ønsker at noen skal regulere markedet. Hvem skal det være, om ikke næringsaktørene i jordbruket selv?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen