Jeg er vokst opp med å «dodge» unna skudd. «Jævla terrorist» og «jævla utlending» er blitt slengt etter meg i skolegården utallig mange ganger. Jeg er blitt nummen. Huden min er blitt hard som metall. Skuddene preller av.
Forrige fredag markerte FN verdensdagen for bekjempelse av islamofobi, men i Norge var det få som i det hele tatt løftet en finger. Stopp hatprat, bevegelsen jeg er med i, markerte dagen med et fakkeltog i Oslo. Ellers var det ganske stille i Norges gater. Og i Norges aviser. Er det slik vi bekjemper islamofobi?
En tredjedel av hatprat på nett er rettet mot muslimer, ifølge en undersøkelse gjort av Nordic Safe Cities. Det er trist å se at barn fortsetter å møte de samme hatefulle ordene og fordommene som jeg har møtt hele livet.
Hva betyr det at jeg er blitt nummen overfor ekstremt hatefulle ytringer? Hva har det kostet meg som menneske?
Jeg unngår nå å fortelle at jeg er muslim før jeg vet at jeg er trygg. Jeg tar ekstra omveier og lyver til vennene mine når jeg skal til moskeen. Jeg lar være å la skjegget mitt vokse ut. Hvis jeg kunne fått velge, hadde jeg latt skjegget mitt gro, men jeg bor i et samfunn som ikke lar meg velge.
Jeg er født Davud, men da jeg var to år gammel byttet foreldrene mine navnet mitt til David, for at fremtiden min skulle være mindre preget av hatefulle fordommer. Vi er mange som ofrer deler av oss selv for å passe inn og bli akseptert.
Jeg kan enten være meg selv og leve et liv i frykt, eller ofre min egen identitet som en overlevelsesmekanisme.
Kong Harald sier at «nordmenn tror på Gud, Allah, altet og ingenting». Men jeg føler meg fortsatt ikke akseptert som en norsk muslim. Jeg blir akseptert først når jeg står på ski på fjellet – så lenge jeg ikke nevner at jeg er muslim.
Les også: Dei unge treng ein Høybråten
Jeg kan enten være meg selv og leve et liv i frykt, eller ofre min egen identitet som en overlevelsesmekanisme. Jeg blir ikke sett på som et likeverdig menneske hvis jeg er meg selv. Hvis jeg er muslim. Dette begrenser min religionsfrihet og min menneskerettighet til å uttrykke min egen identitet.
Vi er nødt til å utvide, ikke innskrenke, definisjonen av hva det betyr å være norsk. Ikke tving meg til å velge mellom identitetene mine. Jeg er en stolt nordmann og en stolt muslim.
Det er på tide at vi alle begynner å jobbe for at for våre naboer, klassekamerater og medborgere blir behandlet med lik respekt.
Det er et skritt i riktig retning at regjeringen nå jobber med en ny handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer, men det er på tide at vi alle begynner å jobbe for at for våre naboer, klassekamerater og medborgere blir behandlet med lik respekt.
Les også: Hvor er sinnet ditt, Eide?
Islamofobi forsvinner ikke av seg selv, men må bekjempes hver dag gjennom å søke dialog, kunnskap og åpenhet. Det krever ikke mer enn å dyrke ideen om at alle mennesker er like mye verdt.
