Debatt

Der kvinnene møter veggen

Vil du skape opprør i FN? Slå et slag for helhetlig seksualitetsundervisning.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det har lenge vært snakket om et tilbakeslag for likestilling globalt, men det har sjelden føltes så virkelig som i FN-bygningen under årets kvinnekommisjon (Commission on the Status of Women, CSW).

At det er tilbakeslag og motkrefter vet vi, men det virkelig bekymringsverdige er kløften som har åpnet seg mellom dem som vil sette likestilling på dagsorden fremover og dem som helst vil overse den fullstendig.

Det er mange som underbygger forestillingen om «Vesten mot resten», og der går debatten i lås. Konservative land snakker med fornyet selvtillit og trekker mer progressive naboer med seg i feil retning.

Det oppleves ikke lenger som flaut å være i opposisjon til jenters og kvinners rettigheter – snarere tvert imot. Det er motkreftene som er på offensiven.

Kari Helene Partapuoli

Tidvis kan det oppleves som at det pågår to ulike arrangementer parallelt: Samtidig som det sitter likestillingsforkjempere og heier hverandre frem i ett rom, kan det sitte en gruppe mennesker og snakke om viktigheten av kjernefamilien som en motsetning til jenter og kvinners rett til å bestemme over egne liv i rommet ved siden av.

Det er til og med startet en mot-konferanse kalt Conference on the State of Women and Family (CSWF), der kristenkonservative interessegrupper har gått sammen for å tilby et alternativ for dem som mener at kvinner først og fremst skal føde barn og jobbe på kjøkkenet.

Det oppleves ikke lenger som flaut å være i opposisjon til jenters og kvinners rettigheter – snarere tvert imot. Det er motkreftene som er på offensiven.

Det mest bekymringsverdige er likevel det en av deltakerne sa i en samtale om sammenhengen mellom klima og likestilling: Det er de samme menneskene som er klimafornektere som også nekter for viktigheten av likestilling og kvinner og jenters rett til å bestemme over egen kropp.

Jo Moen Bredeveien: FN og konspirasjonen om barnevernet

Samtidig vet vi at over 25 millioner mennesker trenger nødhjelp på grunn av krigen i Sudan, med enorme konsekvenser for kvinner og jenter. Før kampene brøt ut, var over tre millioner kvinner og jenter i Sudan utsatt for kjønnsbasert vold, ifølge FN. Så eskalerte antallet dramatisk. Nå står 6,7 millioner kvinner og jenter i fare for å bli utsatt for vold og seksuelle overgrep.

Ifølge en rapport fra Human Rights Watch er kvinner og jenter spesielt utsatt for voldtekter i områder av Darfur-regionen.

Det samme bildet gjelder i Etiopia, der omfanget av kjønnsbasert vold i de konfliktrammede områdene er enormt. Samtidig er responsen kraftig underfinansiert og datagrunnlaget altfor dårlig.

Vi opplever at jenter og kvinners rettigheter faller nedover på prioriteringslista over store deler av verden.

I Sudan, Etiopia og mange andre kriserammede land bidrar tørke til at titalls millioner av mennesker rammes av sult. Klimaendringer og mer ekstremvær forverrer allerede eksisterende problemer og sender stadig flere mennesker på flukt.

Les også: Afghanske kvinner kan fortsatt hjelpes

Likevel må sivilsamfunnet og de mest progressive landene kjempe for å bevare gamle seire heller enn å gjøre nye fremskritt når slutterklæringen fra kvinnekommisjonen forhandles. Likevel opplever vi at jenter og kvinners rettigheter faller nedover på prioriteringslista over store deler av verden.

Hvis det er noe som gir håp, så er det at mange av debattene under kvinnekommisjonen preges av unge jenter som får snakke ufiltrert til beslutningstakere. De er ofte de tydeligste stemmene i rommet, med konkrete forslag til forbedringer.

Vi skylder dem å gjøre alt vi kan for å gi dem et bedre utgangspunkt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt