Debatt

Ti år siden Håkon ble født, ti år siden han døde

Jeg håper min historie kan være en vekker. Jeg håper den kan vise hvorfor vi må avskaffe abortnemndene. De representerer en uakseptabel umyndiggjøring av kvinner.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Visste du at hvis du trenger en abort eller å avbryte svangerskapet etter uke 12, så må du i en abortnemnd som skal bestemme om du får lov til å ta abort eller ikke?

Det visste ikke jeg før jeg måtte i en abortnemnd selv.

For 10 år siden var jeg gravid i uke 26 – omtrent fem måneder på vei med mitt første barn. Samboeren min og jeg hadde nettopp gitt sønnen vår et navn; Håkon. Jeg hadde endelig fått ordentlig babymage og gledet meg stort til å bli mamma for første gang.

Gleden jeg kjente på ble kortvarig. Samme uke fikk jeg beskjed av legen som jobber med fosterdiagnostikk om at min ufødte sønn hadde en alvorlig medfødt sykdom og at dette var uforenlig med liv.

Jeg fikk beskjed av samme lege om at barnet hadde det best hvis han ble født nå og ikke lenger ute i svangerskapet. Han ville mest sannsynlig dø i løpet av svangerskapet og ikke leve til termin.

På samme møte fikk jeg også beskjed om at svangerskapsavbruddet måtte søkes om og at man måtte i en abortnemnd, men at dette var kun en formalitet. I en abortnemnd sitter det to leger som bestemmer om du skal få innvilget abort eller ikke.

Møtet med abortnemnden skjedde noen dager etter den første beskjeden. Sjokket var stort da jeg etter møtet fikk beskjed om at søknaden om svangerskapsavbrudd ble avslått på grunn av svangerskapets lengde.

Jeg følte på skam, sorg og en følelse av umyndiggjøring. Hvordan kan to leger i en abortnemnd bestemme hva som er best for meg og mitt barn?

Jeg spurte legene i fortvilelse om de mente at jeg skulle kjenne etter hver dag, hver time, hvert minutt om min sønn levde eller ikke. «Ja», svarte den kvinnelige legen bryskt. Hun kunne også fortelle meg om at det ikke var noe poeng å gå videre til en klagenemnd, for der får ingen medhold.

Fortvilelsen og uvissheten var stor. Jeg hadde fått beskjed om at sønnen min i magen ikke ville leve til termin, og hvis han levde til termin ville han ikke tåle fødselen. I tillegg fikk jeg ikke svangerskapsavbrudd, selv om dette var det beste for barnet.

Jeg følte på skam, sorg og en følelse av umyndiggjøring. Hvordan kan to leger i en abortnemnd bestemme hva som er best for meg og mitt barn?

Nå er det ti år siden. Jeg tenker fortsatt på ham hver dag, og hvert år på fødselsdagen er lillebror og lillesøster med på graven hans for å tenke på storebror.

Vi bestemte oss for å møte i abortklagenemnden som var satt opp en uke senere. En abortklagenemnd består av fem medlemmer. I vår abortklagenemnd var det to leger, en jurist, en sosionom og en jordmor. Vi hadde kontaktet en advokat som ble med oss inn i dette møtet.

Jeg var sliten og sorgtung. Jeg måtte møte fem voksne mennesker for å fortelle dem hvorfor jeg skulle gjennomføre det vanskeligste som noen gang ville skje meg; å føde et barn jeg ikke skulle få oppleve vokse opp. Jeg skulle gjennomføre et møte som for alltid ville sitte fast i tankene og følelsene mine. Som jeg aldri ville glemme.

Nesten to uker etter beskjeden om at Håkon ikke kom til å leve, ble fødselen satt i gang. Vi hadde fått medhold i abortklagenemnden. Håkon ble født 6. mars 2014, i svangerskapsuke 28. Han døde under fødselen.

Nå er det ti år siden. Jeg tenker fortsatt på ham hver dag, og hvert år på fødselsdagen er lillebror og lillesøster med på graven hans for å tenke på storebror. For å gjøre ham til en naturlig del av søskenflokken. For ikke å glemme.

Det er ingen andre enn den gravide selv som kan bestemme om hun skal fortsette et svangerskap som hun mener det er nødvendig å avbryte.

Sommeren 2022 ble det oppnevnt et abortutvalg som skulle vurdere abortlovens bestemmelser. Denne utredningen er nå på høring, fristen for innspill er satt til 22. mars. Alle kan sende inn innspill til endringer.

Jeg håper min historie kan være en vekker. Jeg håper min historie kan vise hvorfor vi må avskaffe abortnemndene. De representerer en uakseptabel umyndiggjøring av kvinner, de påfører kvinner et ubegripelig ubehag.

Det er ingen andre enn den gravide selv som kan bestemme om hun skal fortsette et svangerskap som hun mener det er nødvendig å avbryte.

Det er tid for endring!

Les også: Kjønnsforsker knuser myter om «tinderfisert sexkultur»

Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt