Mens vi venter på Ingvild

I teaterstykket «Mens vi venter på Godot», ett av de hyppigst oppsatte teaterstykkene i verden i det 20. århundre, venter Vladimir og Estragon forgjeves på Godot. Ei heller fikk vi vite hvem Godot var. Vi som jobber i helsesektoren, har noen ganger tenkt at den lenge varslede Nasjonal helse- og samhandlingsplan er «vår» Godot. Når kommer den, egentlig?

Nå er heldigvis ventetiden over: Fredag 1. mars legger helseminister Ingvild Kjerkol fram Nasjonal helse- og samhandlingsplan ved Lovisenberg Diakonale sykehus.

I motsetning til den manglende logikken i Samuel Becketts absurdteater er våre forventninger det motsatte: At den inneholder fornuftige og logiske tiltak som vil svare ut befolkningens behov for helsetjenester.

Helsepolitisk barometer kommer litt senere i vår, og her vet vi at befolkningen sier at sykepleiermangelen påvirker pasientsikkerheten i deres kommune. Andelen som er bekymret for dette har økt jevnt og trutt siden 2018. Vi har ingen grunn til å tro at tallene er annerledes i 2024.

For å si det sånn: Når du skal lære å gå på nytt etter en ulykke vil du også gjerne ha en fysioterapeut, og når ungene dine skal lære matematikk trengs det en lærer.

Rapporter fra Riksrevisjonen, rapporter fra Ukom, tilsyn fra statsforvaltere og dokumentarer som NRK Brennpunkt sin «Omsorg bak lukkede dører» forteller hver på sin måte den samme historien: I møte med pasienter med komplekse sykdomsbilder og mange diagnoser, stort behov for hjelp og risiko for forverring, trengs det sykepleiere som har kunnskap til å vurdere helsetilstand og symptomer og handle deretter.

Det vil ikke bli bedre ved å vanne ut kompetansekrav eller ta snarveier i utdanningsløp. Realiteten er at oppgavene blir mer sammensatte. Pasientene lever lengre, er mer skrøpelige og har flere diagnoser samtidig.

Les portrett med Aps Martin Kolberg: Hvorfor stemmer ikke folk på oss? (+)

Det er ikke flere hender pasienter og pårørende først og fremst savner. Det er sykepleiere. Folk forstår at kunnskap og utdanning gjør en forskjell når du eller dine trenger livsviktig hjelp. For å si det sånn: Når du skal lære å gå på nytt etter en ulykke vil du også gjerne ha en fysioterapeut, og når ungene dine skal lære matematikk trengs det en lærer.

Utviklingen etter Samhandlingsreformen i 2012 er slik at mange av de eldre som trenger hjemmesykepleie, tidligere ville kvalifisert for en sykehjemsplass. Mens de som bor på sykehjem nå, tidligere ville ligget på sykehus.

I januar i år konkluderte statsforvalteren med at en pasient ved Haukeland Universitetssykehus døde som en følge av manglende intensivkapasitet. Dette står som ett av de siste mørke eksempel på konsekvensene av ressursmangel og feilprioriteringer i helse- og omsorgstjenestene.

Derfor har Norsk Sykepleierforbund vektlagt behovet for flere med økt utdanning, samt sykepleiefaglig ledet oppgavedeling i vårt innspill til Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Pasientene trenger en plan som anerkjenner og bygger på sykepleiernes, spesialsykepleiernes og jordmødrenes unikt sammensatte utdanning og kunnskap. Det er kritisk mangel på kvalifisert helsepersonell, spesielt sykepleiere.

Ansvars- og oppgavedelingen må ta utgangspunkt i hva pasienten faktisk trenger, og omstillingsarbeidet må ledes medisinsk- og sykepleiefaglig. Derfor trenger vi en plan som fremmer ledelse, tverrfaglig samarbeid og innovasjon, og som tar vare på pasienter med både fysisk og psykisk uhelse – og de ansatte. Dette er avgjørende for å rekruttere, mobilisere og beholde sykepleiere og annet personell i fremtiden.

Norsk Sykepleierforbund har også satt søkelys på finansiering av helsetjeneste. Mangelfulle investeringer over tid har ført til forvitring av infrastruktur, personellflukt og en offentlig helsetjeneste på vei utfor stupet, slik vi ser i England.

Av hensyn til befolkningens behov for likeverdige helsetjenester, til totalberedskap i en svært urolig tid og behov for bosetting og næringsutvikling, forventer vi at helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol tydelig viser vei for å unngå engelske tilstander. Sykehus og kommuner trenger ressurser og økonomi for å ivareta sine lovpålagte helsetjenester.

Tiden er inne for å finne løsninger på nåtidens og fremtidens utfordringer. Vi står med begge beina plantet i en stadig mer urolig verden og helse- og omsorgstjenesten må også ha beredskap for krise, konflikt og krig. Da må vi sørge for at flere velger helseutdanning, blir i yrket og at helsefagarbeidere, sykepleiere og annet helsepersonell makter å stå i jobb til pensjonsalder.

Mens vi har ventet på Nasjonal helse- og samhandlingsplan har mange forventninger bygget seg opp. «Mens vi venter på Godot» avsluttes med at Vladimir og Estragon begge blir enige om at ventinga må være over, og at de skal gå. Men de rører seg ikke av flekken.

Vi må komme oss av flekken. Da må også regjeringen fremvise en riktig analyse av hva pasientene trenger for å kunne løse dagens og framtidens utfordringer. Tiltakene som kommer, må følge av nettopp riktig problemforståelse.

Les også: Tysk general advarer Putin: – Vil bli slått av Nato

Les også: – Nordmenn er kvalitetsbevisste, men ikke når det gjelder matvarer

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen