Debatt

Bill. mrk.: Lærere er ikke ønsket

En veldrevet organisasjon vil selvsagt forsøke å bruke flinke folk best mulig. Men ikke norsk skole.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Som lærer med tjue års fartstid og politisk erfaring fra bystyrets kultur- og utdanningsutvalg, må jeg innrømme at tanken på å videreutdanne meg til rektor ikke har vært helt fremmed. Organisasjonserfaring har jeg også, og i år er jeg leder av Oslos 17. mai-komité.

Kanskje jeg rett og slett kan brukes til noe?

Så jeg logget meg glad og fornøyd inn på hjemmesiden til Utdanningsdirektoratet (Udir) for å sjekke om rektorstudiet var noe for meg. Jeg fikk følgende skriftlige knyttneve midt i trynet: Lærere er ikke velkomne som søkere.

Nei vel, tenkte jeg, og mintes noen av mine bedre sjefer i skoleverket. De hadde alle sammen hatt undervisningserfaring og senere bygget på med en lederutdanning. Dermed kunne de rett og slett skole, og de kjente ofte til løsningene dersom det dukket opp problemer. Fagkunnskap var nyttig.

Bjørn Revil

Jeg bladde videre i rettledningen «Hvem kan søke?», og fikk vite at ledere på fagskoler også kunne glemme det. Hvorfor det, egentlig? Oslos største fagskole Kuben yrkesarena har en rekke varierte tilbud, en stor stab av flinke ansatte med svært variert bakgrunn og egentlig litt for mange elever.

Skal man lede noe slikt, må man være dyktig og dedikert. Men rektorutdanning skal man altså ikke få. Nei vel. Er fagskoler av Udir regnet som mindreverdige skoler siden sjefen ikke skal ha rektorutdanning?

I skoleverket finnes det lærere som er jurister, siviløkonomer og ingeniører. Vi finner til og med folk med doktorgrad.

Videre på Udirs «svarteliste» finner vi teamledere, folkehøyskolesjefer og SFO-sjefer. Hva er det egentlig med rektorutdanningen som gjør at disse ikke kan tilbys innpass? Skulle jeg styrt inntaket, er det nettopp denne typen jeg ville sluppet inn: Motiverte ledere som kunne ha nytte av kompetanseutvikling.

Les også: – Vi må ha tid til barna

I skoleverket finnes det lærere som er jurister, siviløkonomer og ingeniører. Vi finner til og med folk med doktorgrad. En dynamisk og veldrevet organisasjon vil selvsagt forsøke å benytte flinke folk best mulig. Gjerne tilby dem lederutdanning, slik at kompetansen deres kan komme flest mulig til nytte.

Men altså ikke i skolen.

Det som bekymrer meg mest, er en tanke om at det ligger en ledelsesideologi i bunnen der rektorenes fokus skal ledes oppover mot overordnete mål og strategier som utvikles av Udir selv, og som iverksettes i skoleverket via rektorene.

Da må fokuset nedover i pyramiden mot lærernes hverdag og arbeid reduseres tilsvarende. Det er krevende å være lojal begge veier.

Les også: Vi har alt å tjene på å tenke nytt

Ja, forresten: I orienteringen om hvem som kan søke, finner vi følgende litt ubehjelpelige avsnitt som tyder på at Udir kunne hatt nytte av den kompetansen lærerne – i dette tilfellet norsklærerne – representerer:

«Det innebærer å inneha formelle lederstillinger med personalansvar og ansvar for pedagogisk utviklingsarbeid, eksempelvis inspektører og avdelingsledere. Dette vil i de fleste tilfeller være inspektører eller avdelingsledere».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt