Nyheter

Spesialpedagog: – Vi må ha tid til barna

Både mobber og offer må bli sett, mener Kai Robert Johansen. Med 45 års erfaring som spesialpedagog er han spesielt opptatt av grensesetting.

– Vi må ha tid til barna. Det er svært viktig at vi som foreldre og besteforeldre setter av god tid til barna og ungdommene i oppveksten, slik at de opplever å bli prioritert – også i våre liv.

Kai Robert Johansen er pensjonist, men fortsatt engasjert i temaene rundt grensesetting, atferd, respekt og lærernes hverdag. Som spesialpedagog med videreutdanning i psykososiale vansker har han alltid vært opptatt av at de sårbare barna skal få et talerør. Han maner ofte til grensesetting, men da må en grunnpilar være på plass, mener han.

– Daglige samtaler hjem-skole

Johansen har lest Dagsavisens sak om mobbeofferet Kathrine Edvardsen Neegaard. Hun opplevde å bli mobbet fra første skoledag og har slitt med psykiske problemer siden. Neegaard og hennes mamma var ofte i møter med skolen for å få stoppet mobbingen, men deres opplevelse av samtalene var at de ikke bli hørt.

– Selvfølgelig må vi ta godt vare på barn og ungdommer som blir mobbet. Eleven som er utsatt må oppleve at problemet blir tatt på største alvor. Av alle voksne rundt barnet – skolens ledelse, lærere, miljøarbeidere og ikke minst foresatte. Så tidlig som mulig, reagerer Johansen og understreker:

– Når elever opplever mobbing, må det gjennomføres daglige samtaler mellom hjem og skole.

Les også: Sanna Sarromaa: – Den norske skolen har et problem med vold og trusler

Usikre mobbere

Kathrine Edvardsen Neegaard har opplevd tøffe år i hele skoleløpet, i dag er hun ung ufør, med diagnosene posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og dissosiativ identitetsforstyrrelse (DID). Hun ønsker ikke å møte mobberne igjen nå i voksen alder, men reiser rundt på skoler med foredraget «Mobberen & Offeret». Sammen med den tidligere mobberen Eddy Lyshaug.

Kathrine Edvardsen Neegaard (35).

Lyshaug forteller til Dagsavisen at mobbingen han gjorde i barne- og ungdomsårene fortsatt henger igjen som mørke skyer over hodet. 30 år etter.

Spesialpedagog Kai Robert Johansen har møtt flere tidligere mobbere.

– Mobberne savnet trygge, grensesettende og omsorgsfulle voksne rundt seg, forteller mange i voksen alder. Ofte opplevde de å være usikre på egen atferd og identitet, noe som resulterte i mobbing av andre elever. For å bli sett. Det er svært viktig at mobberne får tydelige og omsorgsfulle grenser, mener Johansen og presiserer:

– Barn som slår, er utrygge og usikre. Barn som er trygge på seg selv og dem rundt seg, utagerer ikke.

---

Stor økning av elever som opplever mobbing

Kathrine Edvardsen Neegaard.   Eddy Lyshaug

Elevundersøkelsen for 2023 viser en stor økning i hvor mange elever som opplever at de blir mobbet. Elevenes svar i undersøkelsen omfatter mobbing fra andre elever på skolen, voksne på skolen og digital mobbing. Mobbing er mest utbredt blant de yngste.

– Alle barn har rett til å ha det trygt og godt på skolen, og det er alvorlig når så mange ikke har det. Vi må prioritere de tiltakene vi vet gir et godt skolemiljø, og Udir har virkemidler for å støtte kommuner og skoler i dette arbeidet, sier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet.

Kilde: Elevundersøkelsen 2023, Utdanningsdirektoratet

---

Johansen minner også om at voksne må være bevisste rollen som forbilder.

– Hva vi sier og gjør blir veldig godt lagt merke til. Vi må tenke på det, hvis vi snakker nedlatende om noen fra idrettslaget eller arbeidsplassen – når barna og ungdommene hører.

Les også: (+) Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Han har en lang «fiende-liste»

– Vær nysgjerrig

Neegards lange historie som mobbeoffer viser at mobbingen også skjedde utenfor skolegården.

– Vi må bry oss om hva ungdommene gjør på fritida, er spesialpedagog Johansens klare beskjed.

– Det er forskjell på «å bry seg», eller «å bry seg om». Vær nysgjerrig og spørrende om hvem ungdommene er sammen med. Hvilke miljøer de vanker i. Åpne hjemmet ditt for ungdommene. En nystekt vaffel eller bolle kan bokstavelig talt bli en døråpner på flere plan, legger han til.

– Jeg har alltid vært opptatt av å ha et godt samarbeid med elevenes familier, og at de samme reglene gjelder både hjemme og på skolen. Pekefingermentalitet fra skolens side fungerer dårlig, mener Kai Robert Johansen.

Med et langt yrkesliv bak seg i skolen er Johansen opptatt av lærernes rolle og et godt samarbeid mellom skole og hjem. Når det gjelder alt det uheldige som skjer på nett og i sosiale medier må også foreldrene ta ansvar. Skolen kan ikke ha hovedansvaret for dette, mener han.

– Vi må huske på at alt som skjer på nettet mellom skoleslutt og skolestart, i helger og i ferier, det har ikke skolen oversikt over. Her må vi voksne som er rundt barna og ungdommene være mye mer på. Jo da, opplagt for mange, men verdt å minne om; Vær nysgjerrig på en positiv måte, snakk med barna om hva de ser på.

Avslutningsvis mener spesialpedagog Kai Robert Johansen at man oftere bør ta barn og unge «på fersken».

– Vær rask ute med å ta dem på fersk gjerning for å gjøre noe bra. Ros skader aldri, og er en god metode i forebygging.

Les også: Mobbing ødela livet til Kathrine: – Hvorfor meg?

Les også: Psykolog: – Trygghet er noe som tar tid å bygge opp, noe som er uforenlig med tempoet vi er vant til at ting skal gå i nå

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen




Mer fra Dagsavisen