Folk skal få bedre råd, det er Arbeiderpartiets og regjeringens mål. En positiv bieffekt av å få lagt dyrtiden bak oss, er at vi igjen kan få fokus på hovedskillene i norsk politikk – spesielt de skillene som tydeliggjøres over tid.
Høyres utspill om at Statkraft bør delprivatiseres og sendes på børs, er et bidrag i så måte. I Dagsavisen 30. januar sa jeg fra om hvorfor Arbeiderpartiet ser dette som en usedvanlig dårlig idé:
- Den folkelige oppslutningen om kraftpolitikken svekkes.
- Statkrafts konkurransefortrinn svekkes.
- Det åpner for videre ned- og utsalg.
- Ingen problemer løses.
Nikolai Astrups svar til meg (Dagsavisen 2. februar) viser hvor lite gjennomtenkt forslaget er. Han svarer knapt på kritikken. I stedet henleder han oppmerksomheten mot Arbeiderpartiets vellykkede etablering av Telenor på 1990-tallet, som om det var samme sak.
Det er det ikke.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/Z6X6TBQ22BBWZD74EAUDZMF5CQ.jpg)
Det gamle Televerket var hva det var. Statkraft er en moderne, suksessrik, internasjonal fornybargigant. Det statlig heleide selskapet mangler ikke kapitaltilgang, og samarbeider med private aktører i en rekke prosjekter. «If it aint broke, don´t fix it», som det heter på utenlandsk.
Han nevner også Statoil/Equinor – et imponerende selskap som Arbeiderpartiets oljearkitekter sto bak opprettelsen av. Samtidig viste selskapets USA-tap på svimlende 200 milliarder kroner at delprivatisering slett ikke garanterer mot feil.
Astrups mantra er at det norske folk som eiere bør beskyttes mot risikoinvesteringer. Som om moderlig omsorg skulle være grunnen, hvis Luxembourg-registrerte kapitalfond kjøper seg inn i et selskap basert på våre felles vannkraftressurser.
Dessverre er det en myte at strutsen stikker hodet i sanden av frykt. Den gjør det av og til for å rette på eggene, altså av rasjonelle grunner.
Risikoaksept på vegne av fellesskapet ligger til grunn for både offshore-sektoren og Oljefondets forvaltning. Det er klok Arbeiderparti-politikk for styrking av velferdsstatens inntekter. Vi står derfor støtt når vi sier klart og tydelig nei til gammel høyreideologi på repeat: Oppsplitting, ned- og utsalg av Statkraft.
Jo Moen Bredeveien: Nei, vi kommer ikke i mål med det grønne skiftet
Astrups strutseoverskrift var det mest interessante med innlegget. Dessverre er det en myte at strutsen stikker hodet i sanden av frykt. Den gjør det av og til for å rette på eggene, altså av rasjonelle grunner.
Den ideologiske Høyre-strutsen, derimot, har satt hodet sitt fast. Da har man et problem.