Det er umulig å drive et samfunn på tvang, til tross for at veldig mange har prøvd. Tvang fungerer bare som et virkemiddel mot en liten andel av samfunnet, ofte en andel som ikke har makt til å motsette seg tvangen.
Når Høyre nå går inn for å skrote full uføretrygd for svært syke mennesker under 30, så er dette enda et tydelig eksempel på at Høyre er mer interessert i å tvinge gjennom et samfunn, enn å bygge det.
For de av oss som har helsa vår i behold, så er det ikke i hovedsak Navs reglement som hindrer oss i å bli uføre. Det er at vi liker å jobbe. Arbeiderbevegelsen i Norge har – i motsetning til Høyre, Frp og deler av Arbeiderpartiet – forstått at arbeid kun er hensiktsmessig om det er meningsfylt for arbeideren.
Les også: Du mangler innsikt, Henrik Asheim
Derfor har man gått langt i å gi verdiproduksjon mening, gjennom å sikre ordentlige arbeidsdager, med lønn man skal kunne leve av. Det er det som gjør at arbeidsledigheten i Norge er såpass lav, i kombinasjon med sterke fagforeninger og aktiv styring fra staten.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/M2KBR4WV2NDFNHNYPUIJXWSWOM.jpg)
Det å gå på jobb, å kunne utvikle seg, bidra til å skape noe mer enn seg selv og å knytte bånd, det er fint! Å høre til er viktig for oss. Så viktig at mange store og internasjonale kjeder ofte bruker konseptet «vi er ikke en bedrift, men en familie» som brekkstang for å tvinge gjennom dårlige arbeidsforhold.
De færreste av oss legger samhold, frihet, utvikling og mening til side for muligheten til å være hjemme hele tiden. Å tro at det er dette som motiverer folk til å gå gjennom Navs strenge og langdryge undersøkelser, for så endelig å bli uføretrygdet, er en konspirasjonsteori.
Det å gå på jobb, å kunne utvikle seg, bidra til å skape noe mer enn seg selv og å knytte bånd, det er fint! Å høre til er viktig for oss.
Jeg skal ikke benekte at det finnes de som vil velge vekk tilhørighet, mening og økonomisk frihet til fordel for hjemmets fire vegger, men er ikke det i seg selv litt sykelig?
Høyresidas ideologi har allerede prestert å skape et Nav som er så proppfullt av mistillit, hindre og barrierer at selvmordsraten til de som går på arbeidsavklaringspenger er åtte ganger høyere for menn, og tolv ganger høyere for kvinner.
De på uføretrygd har det noe bedre, men raten er fortsatt skyhøy sammenlignet med den arbeidende delen av befolkningen. Høyresida kan snakke om psykisk helse så mye de vil, men så lenge de dømmer folk til dødelig fattigdom så forblir det bare snakk.
I SV baserer vi ikke rammene for folks liv på konspirasjonsteorier. Først og fremst kommer vi selvfølgelig ikke til å skrote uføretrygd for personer under 30 år. Alle har rett på verdige liv, også om man er syk. Menneskets plikt er ikke å straffe de syke, men å hjelpe dem.
Naturligvis er det også et mål at flere skal kunne stå i arbeid, men da må vi innse at noen rett og slett trenger hjelp for å komme dit.
Naturligvis er det også et mål at flere skal kunne stå i arbeid, men da må vi innse at noen rett og slett trenger hjelp for å komme dit. Nav sin oppgave bør i større grad være å hjelpe folk tilbake i arbeid, i stedet for å forvise dem til ventingens mørke.
En del av løsningen her ligger også i å skaffe oss fakta om hvilke ledd som fungerer i Nav. Det kan vi ikke gjøre ved å konspirere på partikontorene. I stedet ønsker vi å opprette et Nav-ombud, slik at brukere kan si ifra om ting som ikke fungerer.
Det er også en innlysende sannhet at enkelte satser må opp så folk i systemet kan leve mens de venter på hjelp. Uansett hvor kynisk man er, så kan man ikke tro at svært syke eller i verste fall døde mennesker kommer til å begynne å jobbe.
Dagsavisen mener: Fellesskap og plikt
Det viktigste vi kan gjøre er likevel å sikre at bemanningen i Nav er god nok, og at arbeidstiden ikke går med til å gjennomføre utallige undersøkelser – der den skulle vært brukt på å finne løsninger.