I disse Grand Prix-tunge tider går mine tanker til NRKs underholdningssjef Charlo Halvorsen. Som kaptein på fjernsynets flaggskip hadde han sikkert sett for seg at «årets store musikalske folkefest» skulle arte seg som en fireukers lystseilas.
Selv kom han nok til å følge med, diskré i bakgrunnen. Kanskje stikke oppom Kostymen og sjekke om paljettbudsjettet ville holde. Rusle bortom Sminken og beundre enda en skrekkrockmaske.
Gå innom studio og se om stjerneskuddene hang med i koreografien. Anslå om andelen gjenbruk i låtene kunne matche statsrådenes masteroppgaver. Vurdere kvaliteten på de ultraprosesserte vokalprestasjonene.
Les også: Varsler demonstrasjon ved MGP-finalen
Så gikk Israel til krig mot Hamas, og triumfferden ble en tornesti. Halvorsen måtte vandre rundt med et budskap om at NRK ikke kunne «drive utenrikspolitikk». Gå spissrot gjennom ihuga demonstranter med stadig mer grafiske visuelle virkemidler. Bekrefte feilinformasjon som «formalia» for å forklare Kringkastingsrådet hvorfor NRK kunne ta til motmæle mot Russland i 2022, men ikke mot Israel nå.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/J3LICBHQ6FBFZBPGLK6BJT3MOA.jpg)
Det er en skjebnens bitende ironi at hvis to av Halvorsens seniorkolleger var blitt hørt for 50 år siden, ville han – og alle andre – vært spart for alt dette.
Sommeren 1973 mottok Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) et brev fra NRK med to oppsiktsvekkende forslag. Det første var at Eurovision Song Contest (ESC) skulle nedlegges. Begrunnelsen var at arrangementet skapte en undermåls type sanger som verken reflekterte populærmusikalske trender eller oppfylte formålet bak.
Det andre, formodentlig subsidiære, var at EBU skulle sørge for at allmennkringkastere fra land som var innblandet i en internasjonal eller intern konflikt, ikke fikk delta i ESC dersom deltakelsen innebar at sikkerheten rundt arrangementet måtte styrkes.
Historien om forslagene fra NRK bekreftes av nylig frigitte dokumenter fra EBUs arkiver.
Brevskriverne la ikke skjul på bakgrunnen for det siste forslaget. Til tross for – eller kanskje på grunn av – massakren under München-OL året før hadde israelsk TV i 1973 for første gang takket ja til EBUs ESC-invitasjon. Dette hadde nødvendiggjort sikkerhetstiltak av hittil uante dimensjoner.
I tillegg til vertslandets mannskaper hadde Israel egne væpnede vakter i salen, der publikum fikk beskjed om at det var strengt forbudt å reise seg under sending. At landets artist skal ha opptrådt med skuddsikker vest under kjolen, ble riktignok senere avvist av henne selv som «just a story».
I dag kan man kanskje beklage at NRK og EBU i 1973 ikke valgte en mer proaktiv tilnærming til Eurovision Song Contests stadig mer påtrengende politiske utfordringer.
Da EBU meddelte NRK at forslagene ikke ville bli realitetsbehandlet fordi begge var av politisk art, ble det oppvask. Brevet til EBU var skrevet av to sentrale MGP-medarbeidere, en maktglad musikalsk leder og en stigende produsentstjerne. Men det var sendt uten klarering fra ledelsen, og NRKs daværende underholdningssjef var alt annet enn underholdt.
Les også: Gjett hvem som skal til Malmö
I dag kan man kanskje beklage at sistnevnte, NRK og EBU i 1973 ikke valgte en mer proaktiv tilnærming til ESCs stadig mer påtrengende politiske utfordringer. Da ville iallfall årets Grand Prix-sesong vært betydelig mindre tyngende for både EBU, NRK og dagens underholdningssjef.