Det norske helsevesenet er et av de beste i verden. Det er en viktig grunn til at Norge er et så godt land å bo i. Vi kan føle oss trygge på at vi får god hjelp om vi blir skadet eller syke. Når det norske helsevesenet fungerer, er det like god hjelp uansett hvem vi er eller hvor vi bor.
Det er ingen selvfølge at det vil fortsette slik. Helsevesenet vårt står foran en styrkeprøve av de sjeldne.
De neste 20 årene vil vi få en dobling av antallet 80-åringer i Norge. I 2040 utgjør de en halv million mennesker. Det er bestemødre, pappaer og naboer. Mange av dem kommer til å trenge helsehjelp.
Samtidig står vi overfor en kritisk mangel på helsepersonell. Veksten i antallet eldre bidrar til dette på to måter. Eldre får flere sykdommer som demens og kreft. Parallelt synker andelen i arbeid – også innenfor helsefag – fordi flere er pensjonister.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/RFHOVP3ZVZBABJEUJS7PN3AXVI.jpg)
Helsevesenet vil kollapse hvis vi fortsetter som nå, ifølge helsepersonellkommisjonen, som kom med sin rapport for noen måneder siden. Konklusjonen var tydelig: Problemet er ikke først og fremst mangel på penger, men mangel på fagfolk.
Mangel på fagfolk tvinger fram en viktig diskusjon om prioriteringer. Prioriteringer om hvor hendene skal brukes, hvem som skal få hjelp og hvilke tjenester som skal inkluderes i vårt felles, offentlige helsevesen. Realiteten er at ikke all helsehjelp er like viktig. At ikke alle helseproblemer er like alvorlige.
Les også: Høyre bløffer om heltid
I en slik situasjon er det veldig uheldig at det har kommet så mange helsetilbud på siden av det offentlige. Prioriteringer om folks helse egner seg dårlig for å gjøres gjennom et marked, der etterspørsel eller lommeboka avgjør. Når ressursene er knappe, må det avgjørende være faglige vurderinger av hvor behovene er størst. Da bruker vi ikke fagfolkene våre smart.
Det er feil å prioritere helsepersonell til småplager hos pengesterke, når det mangler folk til å gi livsviktig helsehjelp andre steder.
Det er mye som kan gjøres for å frigjøre helsepersonell til viktige oppgaver. For eksempel kan vi dele bedre på oppgavene mellom leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og andre. Vi kan utdanne flere. Vi kan får flere inn i heltidsstillinger.
Men situasjonen er så presset at vi må ta den vanskelige diskusjonen om private aktører i helse også, selv om det ofte skaper konflikt.
En godkjenningsordning for privatfinansierte helsetjenester vil kunne begrense bruken av helsepersonell fra private. LO mener at det haster å innføre en slik ordning.
Regjeringen har stoppet den frie etableringen av private helseaktører innenfor systemet «fritt behandlingsvalg». Det er bra, og gir mer kontroll over ressursene. Men vi må gjøre mer.
Sykehusutvalget, som jeg var med i, foreslo å utrede en godkjenningsordning for privatfinansierte helsetjenester. Det vil kunne begrense bruken av helsepersonell fra private. LO mener at det haster å innføre en slik ordning.
En godkjenningsordning vil bety at helseforetakene kan si nei til private aktører som tapper offentlige helsetjenester for fagfolk. Det kan de ikke i dag.
Lars West Johnsen: Helse Nord uten styring
Uten klare rammer rundt privat helse, vil helsepersonell forflyttes fra viktige til mindre viktige oppgaver.
Det bør vi ikke ta oss råd til.