Det har vært umulig å få svar fra ledende folk i Arbeiderpartiet om hva de egentlig mener om at folk som har jobbet ut over vanlig aldersgrense, blir frarøvet sin tjenestepensjon. Dette er innholdet i samordningsfella.
Selv har jeg stilt spørsmålet mange ganger, blant annet i Dagsavisen i mai (siste innlegg 24. mai.: To spørsmål til Jonas Gahr Støre). Men ingen svar. Før nå.
Den 15. desember presenterte nemlig Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna en stortingsmelding, der dette er temaet (Meld. St. 6, 2023–2024). Meldingen er et svar på Stortingets anmodning om å «styrke arbeidslinjen for offentlig ansatte født i årene 1944–1962».
De dør jo snart, hvorfor da bry seg med å gi tilbake til disse menneskene litt av den tjenestepensjonen de selv har betalt inn gjennom et langt yrkesliv?
Brennas konklusjon er å fjerne samordningsfella for personer født i tidsrommet 1954–1962. Regelverket for personer født før 1954 er det ingen grunn til å endre. Hvorfor ikke?
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/4E32IRA2U5AN7BTQ6HMHLBMVIM.jpg)
Den som leter i stortingsmeldingen på 202 sider, finner ansatser til en begrunnelse i venstre spalte på side 63. Her står det at det er «svært få» som står i jobb i offentlig sektor etter fylte 70 år. De få som likevel har gjort det «vil også ha vært pensjonister i lang tid».
Underforstått: De dør jo snart, hvorfor da bry seg med å gi tilbake til disse menneskene litt av den tjenestepensjonen de selv har betalt inn gjennom et langt yrkesliv?
Denne holdningen til folk som nå er mellom 70 og 80 år er noe av det mest kynisk aldersdiskriminerende jeg i min jobb som historiker har støtt på fra noen regjering – uansett partifarge.
Jeg håper og tror at medlemmene av vårt storting, når dette kommer til behandling på nyåret, ikke slutter seg til en slik holdning til de få av oss som har fulgt pensjonsreformens hovedintensjon om å stå lenge i jobb.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen