Julen er barnas høytid, men gapet mellom bildene fra Gaza og bildene vi knytter til barnas opplevelse av julemagi er uendelig stort. Som voksne forventes vi å være større, sterkere, klokere og snillere. Det er vårt ansvar å passe på barna og å legge til rette for at de skal ha det trygt.
Barnekonvensjonen sier at alle barn, uansett hvor de bor, har rett til skole, fritid, lek og hvile. Barna er vidunderlige i sin kapasitet til å finne lek, uttrykke seg og kommunisere gjennom den.
Vi kjenner igjen dette så godt, ikke sant? Leken kommer frem hvor som helst og når som helst. Men gleden ved lek er nå en sjelden opplevelse blant barna i Gaza. For bare noen uker siden, midt i all elendighet, fikk vi se lekende barn rope: «Vi vil ha våpenhvile! Vi vil ha våpenhvile! Vi vil ha våpenhvile!»
Gjennom direkterapporteringer fra modige journalister på stedet, får vi nå i stedet se videoer av barn med de mest brutale skader – bombeskader, brannskader og skader fra å ha havnet under knuste bygningsmasser. Den gjennomsnittlige alderen for dem som dør i Gaza, er fem år.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/P46GJ6FBGBCUVLAX2F7CJ6YHNU.jpg)
Det anslås nå at om lag 11.000 barn har dødd som et resultat av Israels bombing i Gaza, og et ufattelig antall barn er skadet. Anslagsvis 25.000 barn har mistet en eller begge foreldrene sine. I tillegg er all mat, vann, energi og medisinsk forsyning til Gaza blokkert. Sykehus bombes, og effekten er en omfattende humanitær krise med sult og sykdom.
Bank, bank. Er det noen kloke politikere her?
Den norske regjeringen står på sidelinjen og ser på mens et folkemord pågår. Tallene over døde barn og sivile er nå så abstrakte at det nesten ikke lar seg fatte. Seks døde skoleklasser med barn hver eneste dag! Kan vi i det hele tatt fatte det? Hvert tiende minutt dør et barn, hvert tiende minutt knuses et mammahjerte eller et pappahjerte. Bare tanken på at min egen sønn på tre og et halvt år skulle bli borte, gjør meg mørkredd og fortvilet.
De norske politikerne fremstår som lamslåtte og handlingslammede. Hva gjør dere for å få slutt på massakreringen av barn?
De norske politikerne fremstår som lamslåtte og handlingslammede. Hva gjør dere for å få slutt på massakreringen av barn? Jonas Gahr Støre: Hva gjør dere egentlig for å stoppe dette pågående folkemordet? Den 17. desember var 20.000 mennesker med stemmerett ute på gatene og viste sin sympati for palestinerne. Vår statsminister dro på hytta for å få litt pusterom og hvile før julestria. Det er alt for dårlig, Støre.
Bank, bank. Er det noen sterke journalister her?
En lokal journalist i Gaza skrev: «Jeg erklærer for dere at jeg har mistet min styrke og håp om alt, og nå håper jeg min tur vil komme for å dø. Kanskje jeg vil komme til et sted med mer barmhjertighet og trøst enn denne grusomme verden. Tilgi meg.»
Lars West Johnsen: Et barn er dødt i Betlehem
Rapporteringen sier at det per i dag er nærmere 90 journalister som er blitt drept. Vi har aldri sett lignende systematisk terror mot journalister før. Dette burde være på forsiden i alle nyhetskanaler. Journalister tør nå ikke å bruke sin pressevest av frykt for å bli neste måltavle.
Det finnes et psykologisk atferdseksperiment der en hund er i en kasse og får elektriske støt. Selvfølgelig prøver hunden å hoppe opp og ut av kassen, men den er for høy. Hunden prøver alle metoder, men den blir ikke fri.
Resultatet er hjerteskjærende: Den legger seg ned på det elektriske gulvet og mottar støt. Den har gitt opp. Nettopp derfor må journalister i trygghet verden over vise seg sterke og ta ansvar for riktig og presis rapportering. Propaganda hører ikke hjemme i seriøse nyhetskanaler.
Bank, bank. Er det noen større internasjonale fellesskap her?
Svaret på det spørsmålet er både ja og nei. «Ja», fordi flertallet av det internasjonale samfunnet nå fordømmer Israels uproporsjonale angrep mot sivile. Noen land, fortsatt altfor få, har valgt å innføre sanksjoner mot Israel. Noen land, fortsatt altfor få, kaller en spade for en spade. Dette er et folkemord.
Vår grunnleggende trygghet som verdensborgere er tatt fra oss, og jeg kan ikke akseptere det.
Likevel er svaret også «nei». FN, som et fredsbevarende organ og for ivaretakelse av menneskerettigheter, er foreløpig bundet av USAs veto. Hva er det for noe tull? Skal én nasjon få lov til å opprettholde et folkemord som de selv er med og støtter? USA og Israel var blant de få som stemte mot den resolusjonen i FN som krevde en slutt på kampene.
Vi er inne i årets mørkeste tid. Dagslyset er på sitt laveste nivå og det samme gjelder for humanitære rettigheter. Vi befinner oss samtidig i en brytningstid. Verdenskartet blir tegnet om – ikke nødvendigvis med nye linjer, men med det som føles og ikke synes.
Helge Simonnes: Julen som kamparena
Vår grunnleggende trygghet som verdensborgere er tatt fra oss, og jeg kan ikke akseptere det.
Derfor oppfordrer jeg oss voksne til å være større, sterkere, klokere og snillere. Det er vårt ansvar å jobbe for en lysere fremtid. For oss selv, men fremfor alt for våre barn.