Den norske modellen gir mest til flest

Det må ikke bli sånn at politikere skal plukke ut noen utvalgte yrkesgrupper i offentlig sektor for mer lønnsøkning enn andre. Et slikt forslag fra Danmark har vekket frontfagsdiskusjonen i Norge, men vil føre til en alles kamp mot alle.

I Danmark har statsminister Mette Frederiksen satt i gang en diskusjon som utfordrer det danske trepartssamarbeidet ved å definere utvalgte grupper som verdige til ekstraordinær lønnsvekst. I Dagsnytt 18 (20. september) er det tydelig at Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet øyner en mulighet for mer til seg.

LO og NHO står derimot for en lønnsdannelse som gir mest til flest.

Den norske lønnsoppgjørsmodellen – frontfaget – har over tid gitt gode resultater for både folk, bedrifter og samfunn. Vi har konkurransedyktige bedrifter, et seriøst arbeidsliv, høy sysselsetting, små lønnsforskjeller og velstandsvekst over lang tid.

Hvorfor er det slik? Enkelt sagt – Norge er et lite land med en åpen økonomi. Vi tror de fleste er enige med oss i at vi ønsker å kjøpe mange varer som vi ikke produserer selv i Norge. Handel med utlandet gir oss inntekter som vi kan bruke til å kjøpe det vi selv ikke produserer.

Dersom vi bevilger oss vesentlig høyere lønninger enn våre konkurrentland, uten at det kan begrunnes i høyere produktivitet i norske bedrifter enn utenlandske – ja, da får vi solgt mindre på verdensmarkedet og får lavere inntekter.

Det vil gi mindre i lønningsposen for oss alle og færre arbeidsplasser.

[ Gjør som danskene! ]

Den norske modellens egenskaper er særlig tydelig i disse dager med høy prisvekst på internasjonale industriprodukter. Vår modell for lønnsdannelse har bidratt til å løfte lønnsveksten for de fleste grupper av arbeidstakere, både i det offentlige og i private bedrifter, fordi alle får ta del i gevinstene fra handel med utlandet.

Gevinsten for industriarbeiderne er at de får en lønnsvekst som er i tråd med veksten i internasjonale priser og fra deres evne til å produsere varer mer effektivt. Siden offentlig ansatte følger lønnsveksten i industrien, får også offentlig ansatte lønnsvekst i tråd med verdien av internasjonal handel.

I Danmark har statsminister Mette Frederiksen pekt ut pedagoger, sykepleiere, sosialarbeidere og ansatte i kriminalomsorgen som vitale for velferdsstaten – og bør ha bedre lønn.

Det innebærer et løfte om at staten gir tre milliarder danske kroner til å heve lønningene. Andre i offentlig sektor, som dansk politi, har allerede meldt sin interesse for et ekstra lønnsløft.

Det å løfte enkeltgrupper er vanskelig, for det er veldig mange viktige jobber i samfunnet. Også i privat sektor.

Det kan raskt utvikle seg til alles kamp mot alle. Det vil trolig på kort sikt gi høyere lønn, men historien har vist at den høyere kostnadsveksten fører til høyere prisvekst.

Erfaringer fra historien viser dessuten at slike perioder har resultert i at ansatte sitter igjen med mindre reelt sett enn i dagens modell.

Det å løfte enkeltgrupper er vanskelig, for det er veldig mange viktige jobber i samfunnet. Det kan raskt utvikle seg til alles kamp mot alle.

Frontfagsmodellen er en viktig del av samfunnskontrakten i Norge. Det er en viktig del av LOs og NHOs samfunnsansvar å hegne om en modell som bidrar til små lønnsforskjeller. Den har i flere tiår sikret oss:

• En god lønnsutvikling og lønn nok til å leve av.
• Arbeidsplasser og konkurransedyktige bedrifter i Norge.
• At ansatte får sin del av bedriftens overskudd samtidig som man sikrer levedyktige bedrifter.

[ Nei, ikke gjør som danskene ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen