Nei, ikke gjør som danskene

Sjeføkonom i Unio, Fredrik Haugen, viser i Dagsavisen 26. september til at den danske regjeringen for fire arbeidstakergrupper – sykepleiere, barnehagelærere, fengselsbetjenter og helse- og sosialarbeidere – lover å øke månedslønnen med 2.500 kroner. Haugen foreslår et tilsvarende lønnsløft i Norge.

Unios sjeføkonom gir inntrykk av at den danske regjeringen har satt av en særskilt pott med friske midler til dette. Det er ikke riktig.

Lønnsløftet skal finansieres av midler som skal tas fra kommunene og regionenes ordinære budsjetter, slik at de dermed må spare tilsvarende beløp. Det er altså en ren omfordeling av offentlige midler, og det vil få konsekvenser for andre oppgaver.

Haugen fremstiller det videre som at dette er et rent lønnsløft. Det er heller ikke riktig. Regjeringen har gitt uttrykk for at det vil bli stilt krav om gjenytelser fra de berørte gruppene, som for eksempel i form av økt fleksibilitet ved at ansatte skal stå til rådighet på flere tidspunkter av døgnet og oftere skal kunne innkalles på ekstravakter.

Utfordringen med å bemanne helgene er spesielt nevnt som en viktig problemstilling. I tidligere sammenhenger er mindre mulighet for deltid, reduksjon av sykefravær og mer oppgavedeling også omtalt.

Det er et grunnleggende prinsipp i arbeidslivet at lønnsoppgjør er partenes ansvar. Verken regjeringen eller andre bør kunne diktere hva partene skal avtale i forhandlinger.

Det er et grunnleggende prinsipp i arbeidslivet at lønnsoppgjør er partenes ansvar. Verken regjeringen eller andre bør kunne diktere hva partene skal avtale i forhandlinger.

I Norge er det enighet om at frontfagsmodellen først og fremst skal bidra til at norske virksomheter har et kostnadsnivå som ikke avviker for mye fra våre handelspartnere, for å sikre at vi har konkurranseevne over tid.

Ingen er tjent med at dette kommer ut av kontroll.

Helsepersonellkommisjonen har likevel pekt på at det er handlingsrom innenfor frontfagsmodellen. Dersom det gjennomføres endringer som gir økt produktivitet, for eksempel gjennom nye arbeidstidsordninger, vil det under visse forutsetninger kunne forsvare særskilte lønnstillegg.

Så langt har vi imidlertid ikke sett vilje fra arbeidstakersiden, særlig ikke Unio, til å inngå sentrale avtaler som kan bidra til å forsvare et lønnsløft.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen