Inga Strümke skriver i boka Maskiner som tenker at kunstig intelligent teknologi allerede har en framtredende plass i samfunnet. Hun peker på hvor vanlig digitale assistenter er, som Siri og Alexa, i tillegg til chatboter vi snakker med daglig.
Tankekorset er hvor lett man blir påvirket. Med velplasserte uttalelser på sosiale medier, kan digitale boter forme politiske strømninger. Det igjen vil forme vårt verdensbilde. Grunnleggende kunnskap om teknologien blir derfor avgjørende for å forstå verden, fortsetter hun.
I 2016 lanserte Microsoft den kunstig intelligente chatboten Tay. Den skulle lære seg språk og naturlige formuleringer ved å analysere Twitter-meldinger, og deretter skulle den selv skape meldinger og svare på andre innlegg. Ideen var god.
Etter 16 timer hadde derimot Tay blitt rasistisk og formidlet konspirasjonsteorier. Blant annet fremmet den udokumenterte påstander fra Donald Trump som sanne, dessuten hevdet at terrorangrepet 11. september 2001 i New York var iscenesatt av USAs egne myndigheter.
[ Domstolene må rekruttere fra TikTok-generasjonen ]
I en VG-artikkel fra februar i år finner vi en annen hendelse. På spørsmål til en bot fra en elev om norske helter i moderne tid, ble Anders Behring Breivik nevnt på første plass for hans arbeid mot islamisering av Norge. Dette illustrerer hvor viktig det er å ha forståelse for teknologien.
Vi hører ofte at dagens ungdom ikke er samfunnsengasjerte, og at de har et algoritmestyrt verdensbilde gjennom sosiale medier. En rapport fra SSB (2022) viser riktignok at kun 1 av 3 unge får med seg nyhetsbildet i tradisjonell forstand, men det er ikke ensbetydende med at de ikke bryr seg.
Selv om mange får nyheter gjennom sosiale medier, er ungdom opptatt av demokrati, klima, fattigdom og andre viktige saker. Nyheter deles ofte digitalt og diskuteres. Det er engasjement i sin reneste form, og det bidrar til å videreutvikle sosiale, kulturelle og politiske institusjoner.
Ekstremisme kan øke gjennom bruk av kunstig intelligente språkmodeller
Etter terrorhendelsene 22. juli, så vi et større politisk engasjement. 2013 var det en økning på 11 prosentpoeng blant førstegangsvelgere fra stortingsvalget i 2009, og på lokalvalgsnivå gikk tallene opp fra 33 til 46 prosentpoeng.
Ungdomspolitiske partier fikk nye medlemmer, ikke bare AUF. Det viser en bevissthet omkring verdien av medlemskap i politiske partier for å forsterke demokratiske prosesser. Det viste seg også, at der voksne fort gikk tilbake til et normalt liv, forble ungdommene politisk aktiv i en lengre periode.
FNs barnekonvensjon er et av tiltakene for å tilrettelegge for økt engasjement. I artikkel 12 står det at alle barn har rett til medbestemmelse i saker som angår dem, og de skal kunne danne seg egne meninger. Alle kommuner skal også opprette et ungdomsråd for å sikre en reell medvirkning (Kommuneloven §5-2).
Skolen bærer også et stort ansvar. I formålsparagrafen til opplæringsloven står det at alle elever skal kunne delta i arbeid som bidrar til samfunnets utvikling, og de skal utvikle holdninger som fremmer et demokratisk levesett.
Alle barn og ungdommer skal ha muligheter for å kunne arbeide med elevdemokrati i praksis og medvirkning til utdanningens innhold (Forskrift til opplæringsloven §1-4). Denne åpenheten inn mot egen skolehverdag bidrar til å forsterke samfunnsengasjementet og samtidig gi ungdommer muligheten til å forme og utvikle samfunnet videre.
To dimensjoner er viktig for å skape mer deltakelse blant ungdom. For det første må vi påse at lover og styringsretninger faktisk blir fulgt. Store ord og løfter blir fort tomme hvis de ikke blir omsatt i praksis.
For det andre må ungdom få en reell mulighet til å delta. På lokalt nivå handler det om å foredle og videreformidle de unges stemmer i skole og på fritiden. Det kan gjøres muntlig og skriftlig, på skoleblogger og i media med engasjerte lærere og foreldre.
På nasjonalt nivå kan det også være aktuelt å senke stemmerettsalderen til 16 år.
I et prøveprosjekt fikk utvalgte 16-åringer stemmerett ved kommunestyrevalg. Resultatet ble at de unge opplevde å bli hørt. De fikk reell innflytelse. Det ble også valgt inn flere unge kommunestyrepolitikere.
Ekstremisme kan øke gjennom bruk av kunstig intelligente språkmodeller. Ungdom har et stort engasjement rundt det som rører seg i samfunnet, og de er snare til å ta i bruk ny teknologi. Av den grunn er det avgjørende at de også slipper inn i debatten.
[ Følg EU på KI ]
