Nye tall fra SSB viser at over 30 prosent av det rensede drikkevannet lekker fra rørene før det når forbruker. Dette bør bekymre oss, og mane til handling.
For selv om norsk drikkevann stort sett er trygt, og det som regel er vann i krana, er det stadig mørkere skyer i horisonten. At vannledningsnettet er fullt av skader og hull er noe vi kommer til å merke mer av i framtiden.
Klimaendringene gir mer ekstremvær, som kraftigere regnskyll og lengre tørkeperioder. Store nedbørsmengder gir økt forekomst av flom, og tørke gir mangel på vann. Heldigvis merker de færreste det i kjøkkenkrana hjemme, men de siste årene har det flere steder vært vanningsforbud av plenen og lignende, for å sikre nok drikkevann og slokkevann ved brann.
Klimaendringene setter høyere krav til vann- og avløpssystemet, bare for å beholde dagens funksjon. I tillegg er skadde og hullete rør en smitterisiko, for der vannet lekker ut, kan det slippe inn urent avløpsvann i drikkevannet.
[ Mineralstrategien kan ikke bare grave etter gull ]
Noen av grunnene for den høye lekkasjegraden er manglende kunnskap om eget vannledningsnett. Dermed oppdages lekkasjer sent. Moderne metoder som gravefri ledningsfornyelse (NoDig-metoder) og sensorteknologier for lekkasjesøk, brukes i for liten grad, og ofte skyldes det mangel på kunnskap og kompetanse i kommunen.
Ingeniører er krevende å rekruttere, og vanskelige å beholde
Vann- og avløpsingeniører er fagpersonene som vet hvordan planlegge, drifte og oppgradere ledningsnettet. Ved å ha tilgang på denne kompetansen i et vannsystem, blir det mulig å gjøre teknologiske tiltak som både reduserer kostnader, er mer miljøvennlig, og påvirker øvrig samferdsel mindre.
Ifølge undersøkelser fra Norsk Vann, informerer både kommunedirektører og VA-ansvarlige i kommunene om at ingeniører er krevende å rekruttere, og vanskelige å beholde.
Samtidig vet vi at vannverkene i all hovedsak er organisert ved at hver kommune styrer sitt eget vannledningsnett og vannforsyning, uten samarbeid med andre kommuner.
Dette gir små fagmiljøer og manglende mulighet for spesialisering, som gjør kommunene mindre attraktive som arbeidsgivere. Ofte er heller ikke de økonomiske betingelsene like gode i kommunal sektor som i privat sektor.
Det er kommunene som har ansvar for vann og avløp, og i år er det kommunevalg. Det betyr at velgerne kan la sin stemme bli hørt om dette feltet. Det lokale tiltaket med størst effekt er å utnytte moderne teknologi. For å tiltrekke seg og holde på ingeniørene og teknologene, trengs det et fagmiljø med muligheter for spesialisering og konkurransedyktige betingelser.
Ofte vil det være vanskelig med store nok fagmiljøer i de mindre kommunene.
Ved å øke samarbeid om drikkevannsystemer gjennom kommunesammenslåing eller interkommunale vannselskaper kan kommunene utnytte både vann-, lednings- og kompetanseressurser bedre.
Vannledningsnettet skal være med oss i uoverskuelig fremtid, og det er på tide å gjøre grep for vårt viktigste næringsmiddel.
