Det har vært en slags øredøvende stillhet etter terrorangrepet 25. juni i fjor.
Først kunne vi bli skutt på gata på grunn av den vi er. Så tok det mange uker før vi kunne samles trygt i gatene fordi det var for utrygt, og tiden etterpå har vært preget av en manglende offentlig samtale om homofobi, transfobi og hatkriminalitet.
Av og til er to ting sant på en gang. Det har de siste tiårene blitt markant bedre å være skeiv i Norge og i mange andre deler av verden. Samtidig har det i skyggen av den positive utviklingen vokst frem en aggressiv motstand mot skeives rettigheter.
Kanskje er det nettopp den økte anerkjennelsen og synligheten som provoserer de innbitte motstanderne?
I 2023 har nemlig de aller fleste politikere, bedrifter, fotballklubber og til med en rekke biskoper vært tydelige forsvarere av like rettigheter og muligheter for skeive. Selv den minste bygd med respekt for seg selv arrangerer Pride, og i Oslo var det i 2019 over 50.000 deltakere i paraden.
Det som kanskje har gått under radaren for de fleste er at en liten men stadig mer aggressiv motstand har vokst frem. Den registrerte hatkriminaliteten mot skeive har gått opp de siste årene, men enda mer slående er politiets undersøkelse fra 2022.
Hvis vi skal kunne leve frie og trygge liv, trenger vi en mye sterkere mobilisering enn det vi har sett til nå.
Hele 40 % av de spurte informantene har opplevd hatkriminalitet, men svært få av dem har anmeldt det til politiet. I tillegg har netthetsen de siste årene blir mer og mer ekstremt.
Å ta opp transpersoners rettigheter har blitt en ekstremsport hvor man blir møtt med en vegg av pedofilianklager, feilkjønning og grov hets. I stedet for å snakke om hvordan sikre verdig helsetilbud for transpersoner blir man møtt med anklager om at transpersoner er farlige, særlig hvis de ønsker å gjøre noe så basalt som å benytte seg av et offentlig toalett eller garderobe.
Den aggressive motstanden vi ser i Norge er en del av en global utvikling, og hvor andre land er enda hardere rammet av det som ofte omtales som anti gender-bevegelsen.
I USA har den republikanske presidentkandidaten DeSantis gjennomført en rekke angrep mot skeive i staten Florida, blant annet innført lovgivning som nekter transjenter å delta i idrettskonkurranser og innført forbud mot å snakke om homofili på barneskolen.
[ Skeive aktivister: Vi gruer oss til Pride ]
I Ungarn er det blitt forbudt å studere kjønnsstudier, i Polen har nærmere 100 kommuner innført såkalte LHBTI-frie soner. Etter at LHBTI har blitt en del av seksualundervisningen, har en rekke land stoppet eller innført begrensninger i seksualundervisningen på skolen. Her i Norge ser vi at aktører som Kristent foreldrenettverk mobiliserer sterkt mot helhetlig seksualundervisning, og særlig gjelder det transtematikk.
Det er sterke globale nettverk som finansierer mye av denne motstanden, og det er grunn til å tro at anti gender-bevegelsen også støtter norske aktører. Nylig måtte Redd Barna Bergen avlyse et Pride-arrangement etter alvorlige trusler.
Dersom vi er opptatt av å sikre skeives rettigheter fremover må vi også styrke innsatsen her hjemme.
For mange skeive ble 25. juni et vendepunkt. Vi er mange som fremdeles ser oss over skulderen dersom vi holder kjæresten vår i hånda, dersom vi kler oss på en måte som utfordrer normer eller dersom vi befinner oss på et skeivt utested. Hvis vi skal kunne leve frie og trygge liv, trenger vi en mye sterkere mobilisering enn det vi har sett til nå.
[ Synnøve Vereide Trampe: Vi må kunne ha tillit til at terror avverges ]
Jeg vil at Jonas Gahr Støre skal snakke høyt og ofte om 25. juni. Jeg vil at kriseoppfølgingen av de berørte skal styrkes. Jeg vil at støtten til skeive organisasjoner økes. Jeg vil ha slutt på ulovlig kjøring som ødelegger Pride-malingen utenfor London pub. Jeg vil at alle lærere, fotballtrenere, fagforeningsledere, prester, imamer, foreldre og alle andre løfter kampen for like rettigheter og mot hatprat.
Jeg vil ha tryggheten tilbake.
[ Støre om avlysning av pridefestival for barn: – Alvorlig ]
