Debatt

Kjære barnehageansatte, dere hører ikke gråten fra et ensomt barn

For meg er dette øredøvende larm, hjertefrekvensendrende støy og vibrasjoner som kan ryste livsgnisten ut av meg.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Av Vibeke Heiberg Knagenhjelm, pedagog og kunstner

«N-ds! N-ds! N-ds! N-ds!». «Oamm oamm oamm oamm». «Dundre dundre dundre».

Nei, vi er ikke på russetreff natt til 1. mai, men på sykkelverkstedet for å hente sykkelen. Og barnehagen over gjerdet spiller musikk for barna ute i lekegården.

Vibeke Heiberg Knagenhjelm er pedagog og kunstner.

Vibeke Heiberg Knagenhjelm er pedagog og kunstner. (Lars Opstad)

Det har de gjort hver gang jeg har vært innom med sykkelen.

For meg er dette øredøvende larm, hjertefrekvensendrende støy og vibrasjoner som kan ryste livsgnisten ut av meg.

Kjære barnehageansatte som gjør dette:

Dere overdøver helt klart lyden av et barn som sutrer litt mot slutten av dagen eller som trenger ny bleie. Dere hører ikke gråten fra et ensomt barn som har ventet lenge på å bli henta, eller som har en melankolsk legning.

Dere får ikke mulighet til å prate med ungene.

Ta heller fram gitaren, lek ringlek, fortell et eventyr og la barn være de drømmende, váre, fininnstilte vesener vi også en gang var!

[ Isabel (31): − Har fått sydd om nesten alle klærne mine ]

[ – Så dumme er ikke nordmenn ]

Mer fra: Debatt