«Hvis alle land gjør som Norge, så vil vi doble verdens totale bistand,» sa Norad-direktør Bård Vegar Solhjell under tirsdagens lansering av nøkkeltall om bistand og utvikling for 2022.
Likevel blir det globale Sør avspist med smuler i det reviderte nasjonalbudsjettet (RNB).
Norges samlede bistand i 2022 var rekordhøy. Årets bistandsnivå ligger an til å bli enda høyere. Men hva skjuler seg bak tallene i bistandspotten?
Det som det ikke ropes høyt om, er at en stadig større del av denne potten går til poster her i Norge.
I kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina, har Norge og store deler av den vestlige verden bistått Ukraina med mengder av bistandsmidler – og til ukrainske flyktninger i sine egne land. I fjor gikk nesten 10 prosent av det samlede bistandsbudsjettet til flyktninger her i Norge, et tall som kommer til å bli enda høyere i år.
At Norge bidrar med ekstraordinære bistandsmidler her er både viktig og riktig. Disse midlene kan derimot ikke komme på bekostning av annen bistand. Det reviderte budsjettet viser dessverre at dette skjer igjen og igjen.
Norge og verdens oljeproduserende land har lenge fråtset i kake på bekostning av klima og miljø.
Selv om bistandsbudsjettet for 2023 økes, er det flere viktige poster som får en mindre del av kaken. Når regjeringa nå øker posten for flyktningtiltak her i Norge, krympes posten som skal gå til sivilsamfunnet. I tillegg kuttes det også i støtten til Norec, Norsk senteret for utvekslingssamarbeid. Vedvarende støtte til sivilsamfunnet og utvekslingsprogrammer er helt sentralt for global rettferdighet.
Når de ekstraordinære bevilgningene får så store konsekvenser for annen utviklingspolitikk, er det mye som skurrer.
Landet der flest mennesker døde i krig i løpet av 2022, Etiopia, fikk nesten 5 milliarder mindre i bistandsmidler enn Ukraina.
I tillegg er Afrikas horn, som Etiopia er en del av, rammet av en langvarig tørke som forsterker eksisterende konflikter og som har ført til en alvorlig økning i sult.
[ Kjell Werner om RNB: Regjeringen strekker strikken. Norsk økonomi er solid nok til å tåle det ]
Ettersom flesteparten av landene som merker klimakrisa mest, er land i det globale Sør, skulle man derfor tro at disse landene også ble prioritert høyere. Dessverre er det ikke lagt opp til ekstra midler til å sikre matsikkerhet, annet enn en engangsbevilgning til «utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger».
Sultkrisa har gått i feil retning de siste årene, og klimaendringene kommer til å gjøre kampen mot sult enda tøffere. Da hjelper det ikke at Norge har fått godkjent enda flere utgifter her hjemme i Norge som bistand. Når det globale Sør så får en proporsjonalt mindre del av bistandskaken, må vi rope varsku.
Å klappe seg selv på ryggen for å ha gitt rekordmye bistand i dagens situasjon er usmakelig. I en tid der hele verden er preget av ulikhet, klimakrise og matkrise, har oljelandet Norge en plikt til å bidra til en helhetlig og samstemt politikk.
Skal en rettferdig utviklingspolitikk bli en realitet, må Norge stå i spissen for å begrense skadene klimakrisa gjør. Norge og verdens oljeproduserende land har lenge fråtset i kake på bekostning av klima og miljø.
[ Røde Kors frykter bistanden til Ukraina betyr kutt i støtten til andre land ]
Norge, som har profittert grotesk på energikrisa i Europa, må også fase ut hovedårsaken til klimakrisa: Fossil energi.
Jeg hadde derfor forventa en stor økning i det reviderte budsjettet, bare for å se bistandsbudsjettet bli avspist med smuler.
Helhetlig innsats er helt sentralt i kampen mot ulikhet og klimakrisa. Samtidig er vi milevis unna en slik tilnærming i dag. Norge må føre en samstemt og helhetlig utviklingspolitikk, uten at andre norske politiske satsingsområder stikker kjepper i hjulene for denne satsingen.
I det reviderte budsjettet hadde regjeringa en ny mulighet til å vise solidaritet. Vi krever et ordentlig oppgjør med dagens usolidariske politikk.