Det må finnes andre måter å få flere kvinnelige ledere på enn å hente kvinner i sårbar situasjon fra andre land, for å jobbe til en svært lav lønn. Jeg er helt enig med Vigdis Austrheim i at man må kunne prioritere spennende jobber og familie, men å bruke en kulturutvekslingsordning til å skaffe seg rimelig arbeidskraft er ikke veien til likestilling.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/T4OYR7HBKRHS7BZKZUCTPTDZEE.jpg)
Ja, mange au pairer har det bra hos sine vertsfamilier, men samtidig er historiene om misbruk av au pair-ordningen altfor mange. I 2017 måtte Norsk Folkehjelp stenge sitt au pair-senter, etter at den borgerlige regjeringen fjernet støtten. Året før mottok senteret 1200 henvendelser fra au pairer. Av rundt 3000 au pairer totalt i Norge. Noen av disse ble utnyttet på det groveste.
Jeg underslår ikke at livet som småbarnsforelder og fulltidsarbeidende kan være krevende. Særlig ikke om man har en lederjobb, jobber skrift eller er alene om omsorgen. Det er vi mange som har erfart.
Au pairene er en særlig sårbar gruppe, blant annet fordi deres oppholdstillatelse er tilknyttet vertsfamilien og at de ikke har noe vern under arbeidsmiljøloven. I motsetning til på byggeplasser, hvor LO og Arbeidstilsynet har avslørt utallige tilfeller av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, så finnes det få kontrollmuligheter i private hjem. Det gjør au pairene svært utsatt for å bli utnyttet.
Når Austrheim spør om hvor begrepet «vestkantslaveri» kom, så var det en spissformulering fra en VG-journalist, i en sak hvor jeg ble intervjuet om et ektepar som ble dømt til fengsel og en betydelig bot for å ha misbrukt au pair-ordningen. Det var en spissformulering, men en viktig sådan, fordi den pekte på et problem som er realiteten for noen av au pairene i Norge. For til syvende og sist handler dette om realiteter, ikke retorikk.
[ Debatt: Ingen fronter barnets stemme i au pair-debatten ]
Selv om mange familier har vært gode arbeidsgivere for au pairer, viser alle henvendelsene til au pair-senteret og antallet som fikk karantene etter utnyttelse av ordningen, at ordningen ikke fungerer etter hensikten.
Jeg underslår ikke at livet som småbarnsforelder og fulltidsarbeidende kan være krevende. Særlig ikke om man har en lederjobb, jobber skrift eller er alene om omsorgen. Det er vi mange som har erfart. Noen løser det med å få betalt hjelp til daglige gjøremål i huset og familien. Folk må gjerne betale andre for å utføre dette arbeidet. Men da må det skje innenfor rammene i arbeidslivet de aller fleste i dette landet er enige om at skal være på pass: Anstendig betaling og anstendige arbeidsforhold.
Austrheim har sikkert vært en god arbeidsgiver for sine aupairer. Det er ingen grunn til å ikke tro henne på det.
Hovedproblemet med au pair-ordningen er at jobben, uansett hvordan man vrir og vender på det, er grovt underbetalt og at man lever og bor på nåde hjemme hos sin arbeidsgiver. Det gjelder selv om arbeidsgiveren, som Austrheim, oppfører seg ordentlig, er hyggelig og følger reglene.
LOs grunnleggende standpunkt er at alle arbeidstakere skal få anstendig betalt og ha anstendige arbeidsforhold. Trenger man hushjelp eller barnepasser, får man betale vanlig lønn for det, på lik linje med andre tjenester.
[ Lars West Johnsen: Nå blir det dyrt å være alenemor med hushjelp i villa på vestkanten ]
[ Debatt: Livet mitt er for kort til å ha dårlig samvittighet! ]