Utviklingen bærer galt av sted i psykisk helsevern for barn og unge (BUP). De siste tallene viser at gjennomsnittlig ventetid for barn og unge i BUP nå er oppe i hele 54 dager. Øvre grense skal være 35 dager. 19 dager ekstra er lenge for et barn med så store psykiske problemer at de har behov for spesialisert hjelp.
For en del kan ventetiden bidra til forverring. Disse barna har ikke problemer av en slik karakter at de går over eller blir mindre av seg selv. I Møre og Romsdal må barna vente i hele 82 dager før de får hjelp. Så får man da håpe at kapasiteten er god og at kvaliteten på hjelpen er på et nivå som utløser varig tilfriskning og endring.
Vi hører til stadighet fra klinikken at barna som nå kommer inn har problemer som er mer sammensatte og fremskredne enn det som tidligere var vanlig. Dette kan ha sammenheng med ventetider og treghet i systemet. Det kan også være et uttrykk for at den negative utviklingen og stadige skremselshistoriene medfører en handlingsunnlatelse.
Søker vi ikke hjelp tidlig nok fordi vi ikke tror den finnes? I et land der helsetjenestene tilstreber å kunne hjelpe alle, er det livsfarlig dersom systemet kneler, ikke løser oppgavene eller i verste fall innbyr til så liten grad av tillit at folk ikke lenger tror de kan få hjelp der.
Regjeringen må sette inn strakstiltak i psykisk helsevern for barn og unge som gir grunnlag for behandlingsoptimisme. Tiltak rettet mot barna der de oppholder seg i ventetiden i tillegg til reduksjon av selve ventelistetiden må på plass.
Nesten 65.000 pasienter ble behandlet i BUP i 2021, men det var totalt kun 316 døgnplasser tilgjengelig i hele Norge. Bare fire prosent av pasientene som ble behandlet var innlagt i en døgnavdeling.
Barna som kommer inn nå har problemer som er mer sammensatte og fremskredne enn det som tidligere var vanlig.
Behovet er større. Opprustningen går for tregt, det er for få døgnplasser og for mange får for lite hjelp for sent. Det er rundt 1,1 millioner barn og unge under 18 år i Norge, og BUPs samfunnsoppdrag er å behandle de av dem som har spesialiserte behov.
Det sier seg selv at vi trenger en helt annen dekning for å hjelpe barn og unge til å gjenopprette fullverdige liv uten unødvendig sykdomsbelastning.
[ Anine Trømborg: «Ofte vet vi at noe er galt lenge før vi kan sette ord på det» ]
[ Forebygger selvmord med undervisning: – Har hatt stor effekt ]
