Opptakssystemet til høyere utdanning kan bli totalrevidert. Hvilke endringer som blir gjennomført er uvisst, men én ting er sikkert: Hva vi legger i å være «best kvalifisert», er avgjørende.
Før jul la et utvalg oppnevnt av regjeringen fram et forslag til nytt opptakssystem som fikk stor oppmerksomhet. Rapporten som ble overrakt forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, tok Utdannings-Norge på senga med en rekke store forslag til endringer.
Utvalget har blant annet foreslått å fjerne alle tilleggspoeng og muligheten for å ta opp igjen fag som privatist, og erstattet det med en standardisert nasjonal opptaksprøve. Som utvalgets leder Marianne Aasen selv har sagt om forslaget: Her har vi «killed many darlings».
Norsk studentorganisasjon er forberedt på å ta livet av våre egne «darlings». Endringene kan gjøre opptakssystemet mer rettferdig, forutsigbart og enkelt for de som skal igjennom det. Men skal vi «kill our darlings», så må vi også erstatte dem med bedre løsninger. En standardisert opptaksprøve er ikke et godt nok alternativ.
Den standardiserte opptaksprøven vil, i likhet med karakterer, premiere de som er «best i test». Du som pugge kan, får plassen – uavhengig av hvilket av dagens 1.300 studieprogrammer du søker. Ordningen oppfattes «mest rettferdig», mener utvalget.
Men er den virkelig det?
Vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved atter en gang bare å følge «best i test»-logikken.
Vi tror ikke en ny puggeprøve er en god løsning. Selv om karaktertall og testresultater uten tvil er verktøy for å gjenspeile kompetansenivå, så har det også sine begrensninger. Som at 6-ere i spansk og historie veier tyngre enn to års erfaring som assistent i barnehage når du søker deg inn på barnehagelærerstudiet. Det oppleves verken spesielt rettferdig eller logisk.
Kompetanse er kunnskap og evner vi tilegner oss på alle livets arenaer. Kompetansen vi får gjennom erfaringer kan være minst like viktig i spørsmålet om hva som gjør en kandidat godt kvalifisert. De som har ansatt folk i arbeidslivet, vet også at en gjør klokt i å finne de mest motiverte søkerne for jobben.
Ett nytt opptakssystem bør åpne opp for å gjøre mer helhetlige vurderinger av en andel av søkerne. Som samfunn tjener vi på å la kvalifiserte søkere vise til både erfaring, egnethet og motivasjon – i tillegg til karakterer.
Norske studenter ønsker et opptakssystem som favner om et bredere mangfold av folk med ulik kompetanse. Vi tror det vil gi mer studieforberedte og motiverte studenter, vil føre til mindre frafall fra høyere utdanning, og kan gi kandidater som er sterkere rustet når de kommer ut i arbeidslivet.
Vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved atter en gang bare å følge «best i test»-logikken. Målet må være å få de best kvalifiserte folka til å løse samfunnets mange oppgaver, og da må vi ha flere veier inn.
Det er den muligheten vi har nå, om vi griper den.
[ «Argumentasjonen mot eksamen baserer seg på opptil flere myter» ]
