Internasjonale studenter: Solidaritet i vår egen interesse

Debatten om innføringen av studieavgift for internasjonale studenter utenfor EU/EØS går høyt. Vi har få problemer med at det innføres en avgift for studenter fra høyinntektsland, men vi finner det svært problematisk at vi raskt og effektivt nå stenger studenter fra lavinntektsland ute. For studentenes del, men også for vår egen.

«We must learn to swim together, or we will collectively sink». Sitatet er fra Adam Habib, direktør ved SOAS University of London, en av verdens ledende institusjoner på studier av Asia, Afrika og Midtøsten.

Han viser til at samfunnets utfordringer knyttet til klima, miljø, energi, helse, befolkningsvekst, migrasjon og matforsyning med mer, er store og sammenkoblede. Disse kan ikke løses lokalt, verken i vår del av verden eller ved å sende ballen videre til andre deler av verden og deretter lukke øynene. Verden er for tett sammenvevd til det.

Skal vi møte krisene godt, trenger vi kunnskap, kapasitet, ekspertise og kompetente institusjoner globalt, også i lavinntektsland.

Det må vi i de rikeste landene bidra til – blant annet gjennom å:

• Utvikle langsiktige, likeverdige partnerskap mellom institusjoner i lavinntektsland og høyinntektsland, med vekt på å styrke institusjonene i lavinntektslandene. Dette skal bidra til å sikre at høy kvalitet og kapasitet blir utviklet i en lokal nasjonal kontekst. EUs samarbeid med Den afrikanske union om «The AU-EU Innovation Agenda», hvor UiO har vært en aktiv pådriver, peker i riktig retning.
• Utvikle bedre, mer robuste og helhetlige digitale utdanningstilbud for mennesker som blir stengt inne i land eller regioner på grunn av krig, konflikt og undertrykkelse.
• Sikre utdanning av enkeltmennesker fra lavinntektsland ved fortsatt å ønske dem hjertelig velkommen til norske institusjoner på gode betingelser. Kandidatene vi utdanner tar i betydelig grad med seg både kompetanse og sterke bånd til norske institusjoner tilbake. Det er ikke få av våre tidligere kandidater som har stått sentralt i samfunnsbyggingen i hjemlandet.

Vi trenger en helhetlig og gjennomtenkt politikk som sikrer internasjonal solidaritet, også innen utdanningsfeltet. Vi må unngå silotenkning og at politikk rulles ut uten vurdering av konsekvensene.

Vi kan ikke sende ballen videre til andre deler av verden og deretter lukke øynene. Verden er for tett sammenvevd til det.

Studieavgiften for studenter utenfor EU/EØS, som innføres i én del av statsbudsjettet, må følges opp med stipendordninger for studenter fra lavinntektsland i en annen del av budsjettet. Mange av samfunnets utfordringer er globale. De når hvert hjørne av verden fortere enn vi liker.

Vi må være med å bygge kompetanse og kapasitet i lavinntektsland. Det er i vår egeninteresse. Vi må svømme sammen.

[ Foreslåtte endringer i privatitstordningen: Én sjanse til å lære hele livet? ]

[ Sondre Nikolai Harr: «ChatGPT – en nyvinning som tvinger oss bakover i tid?» ]