Når pasientene velger selvmord

Mange pasienter i psykisk helsevern forteller at de ikke har tillit til den behandlingen som tilbys dem i dag. Hvordan tar samfunnet vare på deg eller meg hvis vi opplever et psykisk sammenbrudd?

En oversikt over antall mennesker som gir opp livet, mens han eller hun er pasient i psykiatrien, kan gi en indikasjon på misnøyen med behandlingen. I 2018 påviste NRK at hvert år, i en periode på tre år, tok i snitt 280 mennesker sitt eget liv i Norge mens de var pasienter i psykiatrien.

Dette er nesten halvparten av antall personer som tar sitt eget liv i Norge hvert år.

I psykisk helsevern er det stort fokus på å hindre selvmord mens pasientene er innlagt. Belter, ledninger og lisser blir beslaglagt. Kroker gir etter ved belastning og personalet passer på. Men vi mener at det ikke er tilstrekkelige tiltak for å forhindre selvmord i institusjonene, det må fokuseres mer på årsaken til at folk vil avslutte livet.

Mange pasienter begår selvmord kort tid etter at de er blitt utskrevet fra psykiatrisk sykehus og mens de fortsatt er i medikamentell behandling. I lys av de tilbakemeldingene vi har fått fra pasienter og pårørende kan det tyde på at det er selve behandlingen som er årsaken til problemet.

Målet med behandlingen på en psykiatrisk akuttavdeling er ikke å gjenopprette den psykiske helsa, men å få symptomene under kontroll. Legemidlene som benyttes har alvorlige bivirkninger og gjør ofte mer skade enn gagn.

Bruken av tvang og tvangsmedisinering er utstrakt. En pasient beskrev behandlingen hun fikk gjennom en årrekke, som «mobbing satt i system». Hun mente at den medikamentelle behandlingen legene utsatte henne for hadde hindret henne i å bli frisk.

De tilbakemeldingene vi har fått fra pasienter og pårørende kan tyde på at det er selve behandlingen som er årsaken til problemet.

Regjeringen vil styrke tilbudet innen psykisk helse over hele landet og skal lage en opptrappingsplan som legges fram i 2023. Pasientforeningene innen psykisk helse krever nå en forsvarlig og ansvarlig psykisk helsetjeneste i tråd med lov- og regelverk og ikke minst i samsvar med menneskerettighetene.

Vi mener at innholdet i tjenestetilbudet må endres fra en behandling dominert av omdiskuterte medisiner til en behandling hvor pasientenes egne tilfriskningsressurser og nettverk tas i bruk. Det nytter ikke å fortsette å gjøre mer av det som ikke virker.

Siden behandling i psykisk helsevern er gjenstand for massiv kritikk av pasientene selv og sengeplasser legges ned, skyves ansvaret for pasientenes tilfriskning over på pårørende, venner og frivillige organisasjoner.

Vi tror at respekt for individet, aktivitet og sosialt samvær vil virke forebyggende på depresjon og selvmord. Vi opplever også at etterlatte etter selvmord har et stort behov for å komme sammen og snakke om sitt savn.

[ Lektor om lønnsoppgjør: «Hvil i fred, Den norske enhetsskolen» ]

[ Livet som MS-pårørende: Takk for at du aldri legger deg ned, mamma ]