Barnehage: Kunnskapsministeren skaper forskjeller fremfor å utjevne dem

I barnehageloven kommer det fram at barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon til å utjevne sosiale forskjeller.

Regjeringen har de siste årene motarbeidet barnehagene i dette arbeidet og gjort det vanskeligere for oss å levere det psykolog Arne Holte kaller høykvalitetsbarnehager.

Ifølge Agenda Kaupang har samfunnet i løpet av perioden 2008–2018 spart 25,7 milliarder kroner på at private driver barnehager, sammenlignet med om kommunene skulle drevet alle barnehagene selv. Likevel kutter regjeringen stadig i driftstilskuddene til private barnehager, og vi befinner oss nå i en situasjon hvor det ikke er likeverdige økonomiske rammevilkår mellom kommunale og private barnehager.

Kunnskapsminister Tonje Brenna påstår at hun ønsker at private barnehager skal få drifte, men setter inn tiltak som gjør at flere private barnehager må legges ned grunnet dårlige økonomiske vilkår. I løpet av 2022 alene, ble 99 private barnehager lagt ned. De som driftes videre tvinges til å kutte i vedlikehold, kursing og utdanning av de ansatte, innkjøp av leker og i vikarbudsjett.

Kunnskapsministeren er opptatt av kvalitet i barnehagene og at «de som driver barnehage må fokusere på å være kvalitetsutviklere av dette viktige velferdstilbudet». Dette kan vi alle være enige i. Men hva mener Brenna er kvalitet i barnehagen?

For sårbare barn kan dårlig kvalitet i barnehagen påvirke utviklingen deres i negativ retning over tid.

Forskning viser at personalet er barnehagens viktigste ressurs, og deres samspill med barna er det som gir barnehagen konkret innhold og kvalitet. Ettersom private barnehager i snitt bruker 80 prosent av sine inntekter på personalkostnader, er det åpenbart at mye av budsjettkuttene nå må tas på bemanning. Hundretalls av barnehager i landet jobber systematisk for å sikre kvalitet gjennom CLASS og Tuning in to Kids, som er forskningsbasert kompetanseheving av de ansatte.

Kvalitet i barnehagen er viktig for alle barn, men kan gjøre enorme forskjeller for de sårbare barna. Hvordan vil det påvirke barn som allerede har dårlige forutsetninger hjemme, om de i tillegg går i barnehager som har lavere voksentetthet, sjeldnere bruk av vikarer til tross for behov, dårligere økonomisk rom for å vedlikeholde barnehagen og færre leker og dårligere lekemiljø?

Selv om disse faktorene ikke nødvendigvis påvirker barns utvikling direkte, kan de ha innvirkning på de ansattes mulighet til å skape gode prosesser i barnehagen. Det blir også vanskelig å holde på kvalifisert personal fordi arbeidsvilkårene blir bedre i de kommunale barnehagene.

Studier viser at barn som går i høykvalitetsbarnehager ikke ser ut til å bli påvirket av sin families økonomiske situasjon. Barn fra lavinntektsfamilier er mest sårbare for å utvikle vanlige psykiske plager som depresjon, angst og atferdsforstyrrelser. For sårbare barn kan dårlig kvalitet i barnehagen påvirke utviklingen deres i negativ retning over tid, mens god kvalitet ser ut til å forebygge utviklingen av vansker over tid.

[ «Jeg tør påstå en ting: Foreldre vet veldig lite om hva som skjer i barnehagen» ]

Hvilke forutsetninger og hvilken kompetanse innen barnehagefeltet har Tonje Brenna for å foreta disse grepene i en allerede presset sektor? Regjeringen må gi alle barnehager, uavhengig av eierform, de samme forutsetningene til å øke bemanningen og drifte barnehagen for barnas beste. Vi krever at regjeringen gir samme økonomiske rammevilkår for private og kommunale barnehager, og ikke reduserer kvaliteten for over halvparten av landets barnehagebarn.

Alternativet er at private barnehager legges ned og kommunene må bruke 2,3 milliarder kroner mer hvert år for å drifte barnehagene selv. Hvordan er det bedre bruk av velferdspengene?

Brenna ønsker også å sette en makspris på kostpenger i barnehagene. Hun mener ulikhetene skaper et klasseskille mellom de som har råd og de som ikke har det, og tror derfor at en makspris kan minske forskjellene. Dette viser igjen behovet for kunnskap om hvordan barnehagene utjevner forskjeller. En av barnehagens mange oppgaver er å beskytte de mest sårbare barna, også med tanke på sunne helsevaner.

De fleste private barnehager er opptatt av barns kosthold og vet hvor viktig ernæringsrik mat er for små hoder og kropper i vekst. Barnehagen når blant annet ut til de mest sårbare i samfunnet: Barna som får dårlig kosthold og for mye sukker hjemme.

Forskning viser også at matvanene som dannes de første leveårene ofte tas med inn i voksenlivet. Hvis barnehagene tvinges til å redusere kostpengene, resulterer det i at barna som i dag får et godt mattilbud i barnehagen enten vil få servert dårligere mat, eller at foreldrene må sende med matbokser. Her blir forskjellene store og mer synlig.

Mange barn som i dag har medbrakt matpakke sendes med fine pølsebrød, hveteboller, dårlig kjøpebrød, mellombar med sjokolade eller annen ultraprosessert mat med tilsatt sukker og lite næring.

[ Barnehagelærere: Løsningen er økt grunnbemanning! ]

Å sette en makspris på kostpenger skaper derfor større forskjeller. Et bra og næringsrikt mattilbud i barnehagene betyr faktisk mest for de barna som har et dårlig kosthold hjemme.

Hvis en barnehage som serverer frokost, lunsj og ettermiddagsmat har kostpenger på 800 kroner, tilsvarer dette under 40 kroner dagen eller omtrent 13 kroner per måltid. En forelder vil ikke klare å tilby den samme næringsrike maten for samme pris.

Gi bedre økonomiske rammevilkår til barnehagene slik at alle barnehager kan satse på mat og ernæring, og gi i tillegg familier som får redusert foreldrebetaling muligheten til å få redusert kostpenger. Det bør sikres et minimumskrav til kosthold i barnehage og skole! Det kaller jeg å utjevne forskjeller.

Så, kjære kunnskapsminister: Du har nå muligheten til å snu, og utjevne forskjellene i stedet for å skape dem.

[ Brenna ber for barnehagene: – Alle må bidra ]

[ Lektor om lønnsoppgjør: «Hvil i fred, Den norske enhetsskolen» ]