Debatt

Norske fedre, norske fiender?

Jeg ber alle våre ærlige og oppriktige norske brødre og søstre om å tale vår sak.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg er født og oppvokst i Seydisfjördur, øst på Island. Der er vi stolte av byens norske røtter. Sveitserhus bygd av norske næringsfolk rundt forrige århundreskifte pryder byen. Flere av disse ble feid vekk av jordskred i desember 2020, likt det som skjedde i Gjerdrum.

Nå venter byen en ny katastrofe, denne gangen er den menneskeskapt. Skapt av nordmenn.

Eyjólfur Thorkelsson

Denne lille byen min ble hardt belastet da innføringen av et kvotesystem i fiskeriene førte til sterkt økende sentralisering av industrien. De som fulgte med på serien «Mørk hamn» som gikk på NRK, kjenner til historien. Da også verftsindustrien raknet på 80-tallet, fryktet mange for byens overlevelse.

Men gjennom en satsing på kultur, turisme og innovasjon, fikk byen med sine 700 innbyggere en renessanse, og er i dag blant Islands mest populære og best kjente turistmål. National Geographic viet en hel dag av fjorårets vitenskapelige kryssing av Nord-Atlanterhavet til Skálanes natur- og kulturarvsenter, som driver forskning på internasjonalt nivå i havgapet ytterst i Seydisfjördur.

Alt dette trues nå av norske selskaper og deres islandske håndlangere. Norske selskaper som – i sin grådighet og utnyttelse av utenlandske naturressurser – minner ikke så rent lite om kolonitiden. Det er lakseoppdrettsindustrien jeg refererer til.

Selskapene som nå trosser lokalsamfunnets vilje, og dessuten truer ferjeruter, natur og strategisk infrastruktur, eies av de norske selskapene SalMar og NTS.

Hele denne historien gjør meg så overmåte trist. At islandske styresmakter løper pengemaktens ærend. Og at det er våre brødre, nordmenn, som presser dette på oss.

De bryr seg ikke om at 75 prosent av innbyggerne i Seydisfjördur ikke ønsker lakseoppdrett i fjorden, ifølge en spørreundersøkelse gjennomført av kommunen. Lokalpolitikerne oppfatter at de savner makt til å kunne påvirke planene. Byboerne oppfatter at myndighetene i Reykjavik er partiske.

Hele denne historien gjør meg så overmåte trist. At islandske styresmakter løper pengemaktens ærend. At vi, som elsker denne fjorden, er så maktesløse. Og at det er våre brødre, nordmenn, som presser dette på oss.

Men ikke alle? Jeg gjør et siste, fortvilet forsøk, går ned på knærne og ber alle våre ærlige og oppriktige norske brødre og søstre om å tale vår sak. Kan dere hjelpe oss å nå gjennom til disse selskapene, eller til deres politikere?

Kanskje kan dere lykkes der vi har forsøkt forgjeves.

Mer fra: Debatt