Det er ikke så ofte handlingen i utenlandske spillefilmer utspiller seg i Norge. Det er enda sjeldnere at nordmenn og Norge spiller rollen som skurken i slike filmer. I den indiske spillefilmen «Mrs. Chatterjee vs. Norway» er imidlertid begge deler tilfellet.
Filmen har premiere 17. mars og forteller om et indisk ektepar i Stavanger som i 2011 ble fratatt omsorgen for sine barn. For STL er filmen interessant da vi over flere år har engasjert oss i feltet barnevern og kultur- og religionssensitivitet.
Barnevernet har en viktig, men vanskelig oppgave, og har noen svært kraftige verktøy til rådighet. I ytterste konsekvens kan barnevernet ta fra foreldrene omsorgsretten til sine egne barn. Selv om slike virkemidler kun sjelden blir brukt, blir de relativt hyppig omtalt og skaper derfor mye engstelse.
Forestillingen om at familien er «hellig» er utbredt på tvers av kulturer og religioner, også i Norge. Uavhengig av om vi er religiøse eller ikke, vil vi alle det beste for barna, og oppdrar dem deretter. Kommer man utenfra med tiltak for en familie blir man derfor fort oppfattet som en fiendtlig inntrenger.
Ved å velge å dyrke samarbeid og dialog kan vi gjøre Norge til et enda bedre sted å vokse opp i for våre barn.
Særlig vanskelig blir det når kulturforskjeller gjør seg gjeldende. Minoriteter som opplever skepsis fra storsamfunnet i andre sammenhenger, er naturlig nok enda mer defensive enn andre når de opplever oppmerksomhet fra barnevernet.
Filmen «Mrs. Chatterjee vs. Norway» spiller på en høyst reell frykt blant en rekke minoriteter. Mange ser på barnevernet som en potensiell trussel og en streng vokter av «den rette» måten å være familie på.
I en del miljøer går det rykter og fortellinger om barnevernets hensikter og metoder som bygger opp under forestillingene, også i utlandet. Mye er åpenbart overdrevet, men noe er også basert på erfaringer med et barnevern som oppleves å ha lite forståelse for minoriteters kultur og religion.
STL har sett behovet for å skape møteplasser mellom minoriteter og barnevernet. Siden 2017 har vi fasilitert workshops og dialogmøter og bygget nettverk mellom barnevern og religiøse miljøer, og i 2021 startet vi det nasjonale prosjektet BRO; barnevern, religion og oppdragelse.
Det er viktig både for å øke gjensidig kunnskap og kjennskap. Mer kunnskap om religioner blant barnevernsansatte skaper mer trygghet i møte med familier hvor religion utgjør en viktig del av livet. For mennesker i religiøse miljøer er det betryggende å treffe barnevernsansatte og bli kjent med dem. På den måten blir det klart for mange at barnevernet kan være til hjelp for familier som har behov for det.
En av kursdeltakerne sa det slik: «Nå skjønner jeg mye bedre hva barnevernet holder på med. De er ikke skumle, eller farlige, som jeg trodde.»
Vi i STL har ikke ekspertise på barnevern, men 27 år som paraplyorganisasjon for bredden av landets tros- og livssynssamfunn har gitt oss omfattende kunnskap om det å leve med tro og livssyn i Norge. Denne kunnskapen, samt muligheten til å bygge bro mellom religiøse miljøer og barnevernet, er det STL har å bidra med på dette feltet.
Og arbeidet bærer frukter. Mange barnevernsansatte har oppdaget at en families religiøse engasjement kan være en ressurs, og mange kursdeltakere får et annet inntrykk av, og forståelse for, barnevernets arbeid, og ser at barnevernet ønsker å lære og forstå.
Barnevernsfeltet gir lite rom for enkle og endelige løsninger. Barnevernet er ikke ufeilbarlig og for mange foreldre og familier vil det oppleves som krevende å måtte forholde seg til dem. Uansett hvor varsomt barnevernet forsøker å gå fram. Negative oppslag om barnevernet, i både inn- og utland, bidrar ikke akkurat til å dempe engstelsen og ubehaget.
På en av våre workshops utbrøt en deltaker: «Barnevernet har det akkurat som oss muslimer!» Vedkommende siktet til at både barnevernet og muslimer opplever nyhetssaker som gir et skjevt og lite helhetlig bilde av de faktiske forholdene. Filmen «Mrs. Chatterjee vs. Norway» vil sannsynligvis ha samme virkning som slike avisoppslag, men nå atskillig flere mennesker.
Norge blir stadig mer mangfoldig og vi vil vi fortsatt oppleve krevende møter mellom ulike kulturer og tradisjoner, på individ- og systemnivå. Et livssynsåpent samfunn krever sensitivitet og dialog om utfordringer og muligheter.
Vår erfaring er at når mennesker møtes ansikt til ansikt, forsvinner ofte frykt og fordommer. Alle 15 medlemssamfunn i STL vil bidra til å bygge broer. Ved å velge å dyrke samarbeid og dialog kan vi gjøre Norge til et enda bedre sted å vokse opp i for våre barn.
[ Attiq Sohail: «Det bør vises forståelse for kulturelle forskjeller i barneoppdragelse» ]
[ «Jeg tør påstå en ting: Foreldre vet veldig lite om hva som skjer i barnehagen» ]