Norsk barnevern kritiseres på et internasjonalt nivå med den kommende indiske filmen Mrs. Chatterjee VS Norway. Filmen er basert på en sann hjerteskjærende historie. I hovedrollen er en av Indias mest kjente skuespillere Rani Mukherjee som har vunnet flere priser for beste skuespiller.
I mai 2011 fratok barnevernet i Stavanger to små barn fra et indisk ektepar. Barna ble plassert i et beredskapshjem. Foreldrene mente alt skjedde på grunn av «kulturelle forskjeller.»
Norsk barnevern har lenge vært i kritisk søkelys i møte med innvandrerforeldre og andre med minoritetsbakgrunn. De har vist manglende forståelse for kulturelle forskjeller og vært preget av fordommer mot ikke-vestlig barneoppdragelse.
Memory Jayne Tembo har forsket på hvordan immigrantforeldre opplever den norske velferdsstaten og barnevernet i 2020. Funn av Tembos forskning viser også at innvandrerforeldre opplever kontakten med barnevernet som svært stressende. Det gjelder både i forholdet til saksbehandlere, saksgangen og hvordan foreldrene oppfatter hjelp fra barnevernet.
Det bør vises forståelse for kulturelle forskjeller i barneoppdragelse.
Siden 2015 har Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg tatt 40 barnevernssaker mot Norge inn til behandling. Menneskerettsjurist Gro Hillestad Thune har varslet om menneskerettsbrudd i norsk barnevern i flere år. Hun sier til VG at denne filmen er som himmelen sendt. En alvorlig vekker for dårlig praksis i barnevernet.
Barnevernet innleder undersøkelser dobbelt så ofte blant barn av innvandrerforeldre som hos barn uten innvandrerbakgrunn, viser tall fra SSB. Det er også stor forskjell mellom innvandrere fra for eksempel Asia og Afrika med 89 undersøkelser startet per 1000 barn, og innvandrere fra EU som bare har 43 undersøkelser per 1000 barn, framgår det av en rapport fra SSB utført i 2016.
[ Tidligere barnevernsleder om Bollywood-film: – Dette er ikke historien slik den skjedde ]
Barnevernet gjør en viktig jobb for å beskytte barn som er utsatt for omsorgssvikt. Det er viktig at barnevernet veileder foreldre som trenger kunnskap om kosthold, hygiene og gode rutiner. Og fratar retten til de som mishandler barna sine eller bruker rus. Men det bør vises forståelse for kulturelle forskjeller i barneoppdragelse. Mange med minoritetsbakgrunn sier at de blir møtt med en dømmende holdning og maktmisbruk.
Det er stor skepsis til barnevernet blant innvandrere, viser en rapport fra 2018 utført av IPSOS på vegne av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Mens 55 prosent av befolkningen har ganske eller meget stor tillit til barnevernet, svarer bare 41 prosent med innvandrerbakgrunn det samme. Barnevernet har mindre tillit enn politiet, helsevesenet, skoler og barnehager, NAV og tolketjenesten i innvandrerbefolkningen.
[ Familiefar i barnevernssaken som blir film: – Jeg blir fremstilt som skurken ]
Det er svært betenkelig at en rettsstat som Norge er dømt så mange ganger i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen for brudd på menneskerettighetene i barnevernssaker. Psykolog og rettssakkyndig Judith van der Weele har vært sakkyndig i en rekke barnevernssaker, og uttalte til NRK i 2014 at hun har sett direkte menneskerettighetsbrudd både overfor barn og voksne. I samme artikkel sier psykologen rett ut at hun har sett flere eksempler på at barnevernsansatte som møter familier fra andre kulturer har holdninger som ikke tåler dagens lys, og at barnevernsmyndighetene ville tjent på å føre en mer ydmyk tone overfor familier fra andre kulturer.
Barnevernsansatte bør gi gode tips og ha konstruktive samtaler med foreldrene om sunn barneoppdragelse. Ikke være dømmende og fordomsfulle i møte med sårbare foreldre. God oppfølging med god informasjonsutveksling. Å ta barna bort fra foreldrene er et grovt overtramp mot barna og familiene og det bør utvises en mye høyere terskel for dette. Den flerkulturelle kompetansen blant barnevernsansatte bør økes, og de bør bli mer oppmerksomme på falske alarmer som bunner i kulturelle forskjeller. Bare slik vil tilliten til barnevernet gjenskapes og gi grobunn for et bedre samarbeid.
[ Civita-rådgiver: «Barnevernet svikter for ofte. Men det skyldes ikke at det fins private aktører» ]
[ Grunnløse meldinger til barnevernet: – Svært problematisk at de nærmest oppfordrer til lovbrudd ]