Debatt

Frontfagets sisteforsvarere

Hvor lenge kan frontfagsmodellen lene seg på moderasjon hos industriarbeidere og kommuneansatte?

Ådne Naper
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Spenningen fra fjorårets lønnsoppgjør er ikke utløst. Det provoserer mange i kommunesektoren at lønnsveksten i olje og gass ble mye større enn de anslåtte rammene for frontfaget.

Lønnsoppgjørene i Norge gjennomføres etter frontfagsmodellen. Det betyr at forhandlingene begynner i eksportrettede områder som olje, gass og industri. Dette oppgjøret danner rammene for lønnsforhandlingene i offentlig sektor.

Frontfagsmodellen hindrer at lønnskostnadene i Norge vokser mer enn konkurransekraften i eksportrettet industri. Modellen skal sikre bæreevne i norsk økonomi.

Lønnsutviklingen fra 2014 til 2022 viser at frontfagsmodellen i prinsipp fungerer, men at noen overlater ansvaret til andre. Verst er finansbransjen, der lønna har vokst ti prosentpoeng mer enn hos industriarbeiderne siden 2014.

Men lederne i frontfagene stikker også fra ansvaret. Ifølge nasjonalregnskapet var gjennomsnittlig lønnsvekst 4,6 prosent i 2022. Rammen for frontfaget var 3,7 prosent. Ledernivået i oljebransjen endte på opp mot 9,6 prosent.

De høye lønningene i olja skyldtes utbetaling av bonuser etter et år med stor fortjeneste på fossil energi. Aktiviteten i olje og gass har vært stimulert gjennom skattepakker i Stortinget fra 2020, og gassprisene har vært skyhøye på grunn av krigen i Europa.

Lærerne kan ikke ta med seg undervisningen til Sveits om de er misfornøyde.

Arbeiderne i industrien fikk derimot lønn under snittet. Og det var et særlig anspent lønnsoppgjør i kommunesektoren. Helse- og sosial fikk en vekst på 3,6 prosent, og lærerne om lag 4 prosent. Med god margin under prisveksten på 5,8 prosent, og under gjennomsnittlig lønnsvekst.

Kommunesektoren forholdt seg lojalt til frontfagsmodellen.

Lønn og makt er ujevnt fordelt. Helsefagarbeiderne får ingen bonus om gassprisene er høye. Lærerne kan ikke ta med seg undervisningen til Sveits om de er misfornøyde.

Der det er få folk er det enklere å koste på seg høyere lønn. Der vi er mange, som i skolene, barnehagene, på sykehjem og i verkstedene, koster hvert prosentpoeng mer. Derfor blir de få tilgodesett med mer enn de mange.

Men moderasjon blir mer krevende for hvert år, når de som tjener mest på moderat lønnsutvikling selv stikker av med en lønnsvekst godt over rammene som gjelder for alle andre.

Hvor lenge kan frontfagsmodellen lene seg på moderasjon hos industriarbeiderne og kommuneansatte alene?

Mer fra: Debatt