Randi får ekstra tillegg fordi hun er blant de lavest lønte: – Vi blir tapere uansett

De var unnværlige under pandemien. Da var Norge i krise. Renholdere som Randi Arntsen ble hyllet for innsatsen de la ned i førstelinja.

– Uten alle lavlønnsyrkene ville ikke Norge ha fungert. Og da hadde ikke bedriftseierne fått pengene sine. De kan ta ut millioner i utbytte fordi vi står på så mye som vi gjør, sier hun til FriFagbevegelse.

Stikk til kapitaleierne

Det er skinnende rent i Industriparken i Mo i Rana når Randi Arntsen i Kvikk Renhold er ferdig med sin jobbdag.

Tallene på lønnsslippen, derimot, gjenspeiler verken anerkjennelsen eller tilfredsheten blant de ansatte.

Randi Arntsen jobber i et lavlønnsyrke. Det har hun gjort i over 20 år.

Hun kommer med et stikk til de som befinner seg på toppen og skummer fløten hvert år.

– De bør gå i seg selv og se hva de har i lønn. Hva vi gjør, eller hvor vi skifter eller spiser lunsjen vår, er ikke så nøye bare jobben blir gjort, sier renholderen.

[ Her var det spinnvill lønnsvekst for direktørene i fjor ]

Mest til de som har minst

LO omfavner lavtlønte yrker som renhold. Det kommer til uttrykk hver gang det skal forhandles om lønn. I år går dette startskuddet etter kravoverrekkelsen mellom LO og NHO mandag 27. mars.

Mandatet fra hele LO er tydelig: De største tilleggene skal gis til de som har lavest lønn.

Plusser vi på maksimal ansiennitet og et tillegg for fagbrev, har Randi en årslønn på 452.380 kroner før skatt.

– Renholdere blir tapere uansett, og det har alt å si at vi får ekstra penger i disse oppgjørene. Å ha en lønn å leve av er et minimumskrav, mener Randi Arntsen.

[ – De trekker lederlønningskortet ]

Ekstra penger hver gang

I og med at vårens oppgjør er et mellomoppgjør, har vi skuet bakover i tid og sett på hvordan lavlønnstilleggene har fordelt seg på de sju siste oppgjørene.

Randi, som også er tillitsvalgt og en del av bransjerådet for renhold, er på en overenskomst i Arbeidsmandsforundet som har fått et lavlønnstillegg hver gang.

Renholdsoverenskomsten gjelder renholdere som jobber i private renholdsbedrifter.

I et mellomoppgjør, som vanligvis gjennomføres i oddetallsårene, forhandles det kun om lønn. Alle andre bestemmelser i tariffavtalen blir stående uendret.

Så mye har Randi fått i lavlønnstillegg i mellomoppgjørene i perioden 2009-2021:

• 2009: 1 krone (ekstra i timen)

• 2011: 1 krone

• 2013: 1,40 kroner

• 2015: 1,75 kroner

• 2017: 1,50 kroner

• 2019: 2 kroner

• 2021: 1 krone

– Hvis NHO hadde fått det som de vil, hadde det ikke vært noe lavlønnstillegg i det hele tatt. Arbeidsgiversida ser ikke noe poeng med å gi oss ekstra penger, mener Arntsen.

[ Pensjonistene krever at pensjonene økes med 7 prosent ]

Nesten 20.000 kroner

Et kjapt regnestykke viser hvor mye tillegget beløper seg til for lavtlønte renholdere som Randi Arntsen.

Summerer vi lavlønnstilleggene fra 2009 til og med 2021, blir det til sammen 9,65 kroner.

Et vanlig årsverk regnes som 1950 timer. Det er det samme som en jobbuke på 37,5 timer.

Hvis vi tar dette beløpet og ganger det med 1950 arbeidstimer i året, har Randi Arntsen fått et tillegg på 18.817 kroner i mellomoppgjørene siden 2009.

– Hadde det vært opp til oss, skulle lavlønnstillegget ha vært mye høyere. Du kommer ingen vei på boligmarkedet som enslig forsørger eller deltidsansatt i dette yrket, sier hun.

[ Nytt nattskift går ut over lønn og fritid for terminalarbeiderne ]

– Fortjener hver krone

Randi Arntsen er omfattet av lavlønnsmodellen som LO bruker i lønnsoppgjørene.

Et ufravikelig krav fra LO er at yrker på overenskomster som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg.

Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2022 var 542.800 kroner. 90 prosent er 488.520 kroner.

Ansatte på overenskomster under dette beløpet, skal altså få ekstra penger etter LOs modell.

– Jeg synes vi fortjener hver eneste krone, og tilleggene har vi kjempet for å få på plass, påpeker hun.

[ – Uhørt å mane til moderasjon blant vanlige arbeidsfolk ]

Nøysomhet i butikken

Randi bor i en borettslagsleilighet på 67 kvadratmeter alene og har bedre forutsetninger for å klare seg enn andre i hennes bransje. Likevel merker hun hva slags innvirkning dyrtida har.

– Matprisene er helt hinsides. Om ikke prisen på kaffe har doblet seg, så er det ikke langt unna. Jeg ser nøye på hva alt koster for å gjøre handlinga så billig som mulig, påpeker hun.

Lønnsforhandlingene i årets oppgjør er snart i gang. I et mellomoppgjør forhandler hele LO i privat sektor med NHO om årets lønnstillegg. Forhandlingene bygger på den såkalte frontfagsmodellen.

– Prisene spiste opp hele lønnsøkninga i fjor. Det er ikke urimelig å kreve økt kjøpekraft i år, sier hun.

Hvis kjøpekrafta skal øke, må lønna øker mer enn prisene. Det er også et krav fra LO.

[ Slik sjekket Endre (38) om lønnen var god nok ]

Tøffere år

Leder Mette Nord i Fagforbundet viser til at de aller lavest lønte er de som nå må bruke størst andel av sin lønn på å sikre tak over hodet og mat på bordet.

– Vi i LO må ta ansvar og ta vare på de som sliter mest, sier Nord.

Randi Arntsen forbereder seg på at det vil bli tøffere. Ikke minst fordi prisene trolig vil stige med 5 prosent i år – i tillegg til at det er spådd at renten vil bli hevet et par ganger til i løpet av 2023.

– Vi må få tilbake lønna vi tapte i fjor, krever Arntsen.

– Jeg er stolt av jobben min, men det er også viktig for rekrutteringa at vi har en lønn å leve av. Vi har ikke lokale forhandlinger og er helt avhengig av tilleggene som gis sentralt, sier hun.

[ Alle pensjonister får etterbetalt flere tusen kroner av staten ]

[ Skatt for de super-rike: – De som går inn for det, kan finne nye smutthull ]