Nyheter

– Dette er selvsagt dårlige nyheter for alle med høye boliglån

– Lønnsveksten kan nok et år bli spist opp av den kraftig prisveksten, mener sjeføkonom Kyrre M. Knudsen.

Det er den årlige prisveksten fra januar 2022 til januar 2023 som er på 7 prosent. Det var ventet at den ville ligge på cirka 6,5 prosent.

– De viktigste årsakene til den høye prisveksten er fremdeles utviklingen i strøm- og matvareprisene. I januar i år økte også prisene på biler mye som følge av en avgiftsendring, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i Statistisk sentralbyrå (SSB).

I desember var tolvmånedersveksten i KPI på 5,9 prosent. Utviklingen i strømprisene er den viktigste årsaken til at den i januar økte til 7 prosent.

En prisvekst på sju prosent er også høyere enn det sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank hadde sett for seg.

– Prisveksten var høyere enn både jeg og markedet hadde forventet. Selv om vi har sett tegn på bedring, er dette en kraftig påminnelse om at inflasjonsfaren ikke er over. Dette er selvsagt dårlige nyheter for alle med høye boliglån, sier Knudsen til RA.

Tror på renteheving i mars og juni

Den høye inflasjonen øker sannsynligheten for at vi får to nye rentehevinger før sommeren, mener sjeføkonomen. Han spår renteheving både i mars og juni.

– Dette er faktisk et godt argument for en dobbel renteheving i mars, selv om jeg ikke tror det er særlig sannsynlig. Derimot er det nærmest ferdig snakka at vi får en renteheving på 0,25 prosent på neste rentemøtet i mars, sier han.

-Jeg tror også det er svært sannsynlig at vi får enda en renteheving i juni. Norges Bank sa før disse inflasjonstallene kom at det var 50 prosent sannsynlighet for to rentehevinger før sommeren. Nå er denne sannsynligheten atskillig større, påpeker Knudsen.

Vil inflasjonen spise opp lønnsveksten?

Den noe overraskende høye inflasjonen vil også gjøre at det kommende lønnsoppgjøret blir enda mer krevende, mener sjeføkonomen.

– Lønnsveksten kan nok et år bli spist opp av den kraftig prisveksten. Det blir krevende for begge parter å lande et lønnsoppgjør som både tar innover seg hva bedrifter tåler – og hva arbeidstakerne forlanger, avslutter Knudsen.

Nordea vil ha opp styringsrenten

Fredag melder Nordea at styringsrenten må heves ytterligere som følge av høye inflasjonstall. I januar endte inflasjonen i Norge høyere enn Norges Bank hadde spådd.

Inflasjonen i steg til 7 prosent i januar, noe som var godt over Norges Banks spådom om 5,9 prosent.

I en pressemelding skriver Nordea at inflasjonshoppet krever at også styringsrenten heves ytterligere. De mener renten først bør nå toppen når den når 3,25 prosent.

Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 2,75 prosent i januar. Både Sverige og Danmark har på sin side hevet styringsrenten.

Voldsom økning i strømpriser

Prisøkningen skjer til tross for at prisene på elektrisitet inkludert nettleie falt med 10 prosent fra desember 2022 til januar 2023. Likevel var strømprisene 15,4 prosent høyere i januar 2023 enn i januar 2022.

Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, endte på et rekordnivå, med en oppgang på 6,4 prosent fra januar 2022 til januar 2023. Det er nok en gang det høyeste SSB har målt siden beregningene startet i 2001. Forrige toppnotering var i oktober, da tolvmånedersveksten i KPI-JAE var på 5,9 prosent.

Sterk prisøkning på det aller meste

– Vi ser fortsatt en bred og sterk prisoppgang på de fleste varer og tjenester når vi sammenligner mot januar i fjor, sier Espen Kristiansen.

Prisstigning på biler bidro også mye til økningen i tolvmånedersveksten i januar.

Fra januar i fjor til januar i år steg prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 12 prosent. Fra desember til januar 2023 økte prisene med 1,6 prosent.

– Det er ikke uvanlig at prisene på mat og drikke øker i januar etter tilbud på en del typiske julevarer i desember, sier Kristiansen.

Strømstøtten bidro til å dempe tolvmånedersendringen med 1,1 prosentpoeng og uten strømstøtte ville tolvmånedersendringen for KPI vært på 8,1 prosent i januar.

Mer fra Dagsavisen