Krisen i eldreomsorgen har vært et gjentakende tema i offentligheten i årtier. Den har resultert i stadig nye stortingsmeldinger, rapporter og utredninger, uten at vi kan se at grepene som er gjort har gitt den kvaliteten i tjenestene som våre eldre fortjener. Det opprører oss, på vegne av eldre og deres pårørende.
2023 er starten på et tiår der utfordringene innen pleie- og omsorgssektoren vil nå nye høyder. Det er nå antallet av de eldste eldre vil øke. Antall personer som er 80 år eller eldre vil øke med nesten 50 prosent fram mot 2030. Innen 2060 er tallet tredoblet. Dette er varslet lenge og vil koste mer – uavhengig av om det som skal kalles eldres hjem er egen bolig, omsorgsbolig eller sykehjem.
Antall personer med demens i Norge er i dag ca. 101.000 og er estimert til å øke til 235.000 i 2050. De fleste av disse vil i løpet av sykdomsperioden ha behov for helse- og omsorgstjenester. Derfor haster det med å ta grep som bidrar til å skape rammene for en verdig eldreomsorg. Pensjonistforbundet, Livsglede for eldre og Pårørendealliansen vil løfte fram noen viktige områder som kan bidra til dette.
[ Raser på vegne av eldre: – Det virker som om kommunene ikke har lært noen ting ]
Det første vi må gjøre, er å slutte å overføre oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Kommunene har over tid fått stadig flere oppgaver og større ansvar for nye grupper med komplekse diagnoser og funksjonstap, uten at det har fulgt nok penger med. Vår påstand er at dette går på bekostning av tjenestene til våre eldre. Mens pleie- og omsorgstjenestene tidligere i hovedsak var eldreomsorg, er nærmere 40 prosent av dem som nå mottar slike tjenester under 67 år.
Den statlige toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende brukere gjelder ikke brukere over 67 år. Eldre med særlig omfattende og ressurskrevende behov for behandling, bistand og omsorg har samme behov for en statlig toppfinansiering av sitt tjenestetilbud som yngre med funksjonsnedsettelser og sykdom.
Vi støtter Bo trygt hjemme-reformens intensjon om at eldre skal bo lenger i eget hjem, men det vil kreve kraftig utbygging av de døgnbaserte hjemmetjenestene. Du bor heller ikke trygt hjemme dersom du er så syk eller pleietrengende at du har behov for mer omfattende og spesialiserte tjenester på sykehus eller sykehjem. Vissheten om at du kan få de tjenestene du har behov for når du trenger det, er en forutsetning for en verdig eldreomsorg. Dessverre kan du ikke alltid være trygg på det i dag.
Eldre har over tid fått kortere liggetid på sykehus, og blir i mange tilfeller behandlet på helsehus, med lavere bemanning og ekspertise enn på sykehuset. I mange kommuner er det stor mangel på heldøgns plasser i sykehjem og omsorgsboliger. Alvoret i denne situasjonen vil bli enda tydeligere i årene fremover.
Sykehjemsbeboeres rettssikkerhet må styrkes. Bor du hjemme eller i omsorgsbolig, får du skriftlige vedtak om omfang og innhold i tjenestetilbudet, basert på dine behov. Flytter du på sykehjem, faller vedtakene bort. Det er ubegripelig at retten til en vedtaksfesting av tjenestetilbud faller bort i en av de mest sårbare omstillinger i livet, når du har aller størst behov for helse- og omsorgstjenester. Vi mener det også må lovfestes plikt til å ha bruker- og tilsynsutvalg ved alle sykehjem og at tilsynsmyndigheten (Statsforvalteren) må få ressurser nok til å gjennomføre jevnlige tilsyn.
Samtidig som det rapporteres om svikt i pleie- og omsorgstjenestene til eldre, har regjeringen valgt å legge ned Eldreombudet. Vi mener at det mer enn noen gang er behov for et uavhengig eldreombud. I tillegg er det viktig at eldrerådene i kommunene får en aktiv rolle i det kommunale arbeidet, både med å planlegge tjenestene og påse at kommunen ivaretar sitt ansvar for gode og trygge pleie- og omsorgstjenester.
[ Hardt ut mot NHO: − De blei så fornærma, at de måtte stille seg opp sammen i avisa med armene i kors ]
Det er to store aktører på omsorgsfeltet i Norge; Kommunen og familie/pårørende. Målt i utførte årsverk er de nesten jevnstore. Samspillet mellom dem er helt avgjørende både for dem som mottar omsorg og for samfunnet og arbeidslivet.
Svekkes kommunale helse- og omsorgstjenester, rammes ikke bare våre eldre, men også deres pårørende. De ender opp med oppgavene ingen andre utfører, med det resultat at mange påføres helsemessige problemer, de får for lite avlastning og de kan få økonomiske utfordringer. Både arbeidslivet og omsorgssektoren vil tjene på bedre permisjonsregler og kompensasjonsordninger som gjør det mulig å kombinere yrkesaktivitet og omsorg. Det må lages en fremtidsrettet pårørendepolitikk for å ivareta rettighetene til de som tar på seg store omsorgsoppgaver.
Vi sender våre anbefalinger over til ansvarlige statsråder og ber om rask dialog og handling, på vegne av landets eldre og pårørende.
