2022 var et år fylt med store begivenheter: Krigen i Ukraina startet, historisk voldsom flom i Pakistan, strøm- og matprisene økte rekordmye.
Men det var én hendelse som kanskje burde ha fått mer oppmerksomhet enn den gjorde – nemlig at antall mennesker på jorda bikket 8 milliarder. Det setter enorme krav til hvordan vi organiserer og styrer våre samfunn. Krav som vi i felleskap må innfri.
Aldri før i vår tid har vi vært flere mennesker på denne planeten. I 2022 ble vi over 8 milliarder mennesker. 8 milliarder unike individer med unike ressurser. 8 milliarder mennesker med samme rett til å leve i fred, leve i fravær av sult, ha ytringsfrihet, leve liv der vi kan elske hvem vi vil, utvikle våre ferdigheter og få våre grunnleggende behov dekket.
[ Økonom: – Jeg er genuint dypt bekymra for de som ikke er en del av middelklassen ]
Men slik er ikke verden i dag.
Årets jul har vært ekstra tøff for mange mennesker både her hjemme i Norge og ute i resten av verden. De galopperende prisene overvelder utallige familier. Den skjeve økonomiske veksten etterfulgt av pandemien har gjort 2022 om til det nest verste året for fattigdomsreduksjon på 20 år.
685 millioner mennesker lever fortsatt i ekstrem fattigdom. Deres hverdag er nå en beinhard kamp for å få dekket de helt grunnleggende behovene – vann å drikke, mat å spise, grunnleggende helsehjelp, og tak over hodet.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/WJJNI3YFIVD5PLIPAUIH4VGU5Y.jpeg)
Samtidig ser vi nye kriger og konflikter. Ukraina ble revet i stykker under de russiske granatenes regn her i Europa. I Afrika blusset gamle konflikter opp igjen og kontinentet er nå det nye episenteret for voldelig ekstremisme. I Asia tar folk til gatene i mange land. Og i Latin-Amerika er kriminaliteten og gjengvolden så høy at hele samfunn destabiliseres. Antallet mennesker som er tvunget på flukt er rekordhøyt – flere enn 100 millioner.
Og over oss alle henger trusselen om klimaendringer som vil påvirke hvert eneste liv som leves på planeten vår. Mange mener at til tross for enkelte fremskritt, så var ikke vedtakene under klimatoppmøtet i Sharm el-Sheikh ambisiøse nok, og at FNs generalsekretær hadde rett når han uttalte at «Vi er på full fart mot klimahelvete».
Det er lett å miste motet. Verden sliter med et ras av kriser. Men vi må ikke gå fortapt i fortvilelse og håpløshet. Tvert imot – nå er det tid for modig besluttsomhet og fremtidsrettet handling.
[ Klimaendringene har bare så vidt begynt – flere katastrofer venter ]
Hver for seg er alle krisene vi står overfor fullt mulige å løse. Vi har kunnskapen om hva som skal til for å bremse klimaendringene, og hindre global oppvarming. Vi vet mye om hvilke tiltak som må innføres for å utjevne økonomisk og sosial ulikhet. Men hvorfor får vi det ikke til?
Jeg tror det er fordi vi står overfor en krisenes krise som handler om hvordan vi styrer samfunnene våre.
Krisene som verden står overfor, har avslørt sårbarheter i nær sagt alle land, og presset mange ulike samfunnsinstitusjoner til bristepunktet. En rapport fra FNs utviklingsprogram (UNDP) viser et sett med trender som gjør det vanskelig å håndtere de store krisene. Til sammen utgjør de en enorm utfordring for våre styresettsystemer. Tre av disse trendene kan oppsummeres slik:
For det første ser vi at antidemokratiske krefter styrkes over hele kloden. Partier med ytterliggående holdninger og autoritære bevegelser er i vekst mange steder. Til og med i stater vi trodde hadde et rotfestet demokrati, skjer det fremvekst av bevegelser som utfordrer grunnleggende demokratiske spilleregler og institusjoner.
Ifølge organisasjonen Civicus lever kun tre prosent av verdens mennesker i stater hvor grunnleggende sivile rettigheter respekteres fullt ut. Det er viktig å notere at det finnes unntak, der den demokratiske vinden bryter denne trenden – men stort sett er bevegelsen tydelig: Autoritære krefter får større plass.
[ «Øye for øye» er tilbake som rettspraksis i Afghanistan ]
For det andre opplever de fleste samfunn økt polarisering i den offentlige debatten. Toleransen vi har for hverandres politiske synspunkter, seksuelle legning, holdninger og religiøse ståsted synker. Vi lever i en verden med lav tillit til hverandre og til offentlige institusjoner.
Færre enn 30 % av verdens befolkning har tillit til sine medmennesker – noe som er en nedgang på 10 prosentpoeng på ti år. Fra rike til fattige land, er folks følelse av trygghet og sikkerhet rekordlav. Ifølge UNDPs rapport om menneskelig sikkerhet, føler hele 6 av 7 mennesker over hele verden seg usikre.
En tredje trend handler om at samfunnets sosiale kontrakt utfordres. En sterk sosial kontrakt betyr at vi er villige til å redusere vår individuelle frihet i bytte mot noen grunnleggende felles interesser. Et enkelt eksempel på dette er at de fleste er enige om at vi skal ha fartsgrenser på veiene i bytte mot at da blir det tryggere å kjøre bil.
[ Dagsavisen Mener: Hvis Russland ønsker fred, er løsningen banalt enkel ]
Denne sosiale kontrakten er helt avgjørende for styring av samfunn. Skal vi for eksempel løse klimakrisen, krever dette at vi endrer måten vi lever våre liv på. Men skal vi klare å samles om felles handling, må klimabeslutninger oppfattes som rettferdige og legitime. Hvis ikke, kan vi få sterke motreaksjoner.
Når den sosiale kontrakten svekkes, blir endring vanskeligere.
Antall mennesker på jorda har bikket 8 milliarder. Det setter enorme krav til hvordan vi organiserer og styrer våre samfunn. Krav som vi i felleskap må innfri.
Politikere må ta denne styresettkrisen på alvor. Og det er her håpet ligger! De aller fleste av verdens 8 milliarder mennesker ønsker samfunn som preges av høy tillit, med legitime og effektive styringsinstitusjoner – som parlament og rettsvesen – og en politisk debatt der kompromisser over partipolitiske skillelinjer søkes for å danne grunnlag for gode og varige beslutninger.
Dersom vi greier å utvikle bedre metoder for hvordan vi mennesker fordeler, bruker og kontrollerer makt så kan vi komme oss gjennom krisene verden står overfor. Og det må vi simpelthen. Fordi 8 milliarder mennesker ønsker det og er avhengig av det.
Vårt håp om en bedre verden ligger i den kraften 8 milliarder mennesker utgjør – og i den viljen vi har til å endre oss for å skape gode liv for alle, og redde planeten vår. Hvordan våre samfunn styres er avgjørende for om vi klarer det.
La 2023 være året vi jobber for mer inkluderende, effektive, etterrettelige og demokratiske styresett – over hele verden.
For å løse krisene vi står i sammen.
[ Kong Harald i nyttårstalen: – Klimaet er nå det mest alvorlige ]