Vi har forstått at Den Norske Nobelkomité står fast ved at den iranske ambassadøren skal inviteres til fredsprisutdelingen i år, selv om komiteen er blitt oppfordret til det motsatte.
I et opprop på change.org ber nærmere 6.000 personer Nobelkomiteen i Norge om å støtte det iranske folket. Komiteen blir bedt om å gjøre som Nobelstiftelsens styre i Sverige, det vil si markere støtte til det iranske folket mot regimet ved å ekskludere den iranske ambassadøren fra det gode selskap i år.
Vi oppfatter at Den Norske Nobelkomité har kommet til motsatt konklusjon uten at dette begrunnes nærmere. I en fersk pressemelding skrives det kun generelt om at det er i tråd med tradisjonen å invitere alle ambassadører.
Dette er ikke tiden for tradisjoner. Dette er tiden for støtte til det frihetskjempende folket i Iran. Vi ber derfor komiteen om å revurdere sin beslutning i lys av den pågående situasjonen i Iran. Folk blir forfulgt, slått, arrestert og drept for at de fredelig gir uttrykk for sine meninger.
[ Debatt: Jeg frykter en reprise av norsk naivitet ]
Opprøret har pågått i snart sju uker etter den 22 år gamle Jina Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt. Vi ser at opprøret ikke gir seg. Vi ser også at den dreier seg om mye mer enn om påbud av hijab.
Det er en kamp for frihet, for demokrati, for likestilling. En kamp mot diktatur, undertrykking og prestestyre. Det er en kamp ledet av kvinner, støttet av menn. Frihetskampen går på tvers av kjønn og folkegrupper og på tvers av generasjoner. By og land står sammen.
For oss som ser det hele på avstand er det vanskelig å forstå. Hvordan tør de å gå ut i gatene og uttrykke sine meninger når de står i fare for å bli drept av sine egne myndigheter? Det koker etter over 40 år med undertrykking fra det iranske prestestyret. Det iranske folket håper at deres handlinger fører til at regimet faller.
De tør fordi de må.
[ Leila flyktet fra Iran – nå deler hun sin historie ]
Det finnes mange iranere i Norge og enda flere i Sverige. De ber om vår støtte. Det må vi gi på ulike måter. Vår stortingspresident Masud Gharahkhani, vår fremste tillitsvalgte i landet, er et strålende forbilde. Han gikk raskt ut med støtte til det iranske folket. Han forstår og bruker sin posisjon – mot tradisjoner og for folket.
Nobelstiftelsens styre i Sverige gjør det samme og viser sin støtte. Den iranske ambassadøren får derfor ikke delta under årets seremoni i Stockholm. Dette begrunnes helt eksplisitt av styret i Sverige med den alvorlige og eskalerende situasjonen i Iran.
Det iranske folket ber om vår støtte. La oss gjøre det på alle de måter vi kan. La oss ikke styres av tradisjoner, men av verdier som står sentralt i Nobels testamente. Vi ber Den Norske Nobelkomité ta opp sin beslutning til ny vurdering og trekke tilbake invitasjonen til den iranske ambassaden.
