Det er ennå ikke for sent å snu

6. oktober la finansminister Trygve Slagsvold Vedum frem nasjonalbudsjettet, og Espen Barth Eide la frem tidenes første klimabudsjett. Her kan vi lese at det blir betydelig store kutt i skogvernpotten. Dette viser at regjeringa ikke har forstått alvoret vi står i.

«Vi må finne områder å redusere kostnadene», sier Geir Pollestad fra Senterpartiet i en debatt i Dagsnytt 18, hvor vi også fikk høre Arne Rørå fra Norskog påstå at det er «grønt karbon» å hogge skog, selv om vi vet at det ikke er sant. Det tar veldig mange år før skogen kommer i vater igjen etter en flatehogst.

I mellomtiden har den sluppet ut store mengder karbon og mange arter har mistet leveområdene. Lar vi være å verne, vil hogstmaskinene fjerne verdifulle områder lenge før vi engang vet hva slags naturverdier vi har mista. Som biologistudent blir jeg provosert. Jeg opplever i praksis at de verdifulle skogene hogges rett foran øynene på oss parallelt med at vi lærer om dem. En del av skolebøkene i skogøkologi vil snart kunne bli sett på som historiske. Pollestad forsøker i tillegg å svekke tilliten til vernet som allerede er godkjent, noe som understreker alvoret ytterligere. Hva skjedde med føre-var-prinsippet og kunnskapsbasert forvaltning?

De fleste har ikke et forhold til hva som er en naturlig og gammel skog. Vi har nemlig ikke så mye igjen av den. Kun noen få prosent, det meste annet er «menneskeskapt» skog, altså skog vi har flatehogd og plantet til med kun ett treslag. Det er trist å tenke at mange av oss kun har en relasjon til industriskogbrukets granåkre, heller enn den langt mer varierte naturskogen.

Nå haster det med å få frem budskapet om den gamle naturskogens viktige rolle i å ivareta det biologiske mangfoldet. Det haster å få frem budskapet om at det er særdeles lite igjen av den gamle skogen, og at vi faktisk må begynne å restaurere skog hvis mange arter skal ha en sjanse til å klare seg. Innen det er funnet gode måter å gjøre dette på kan det være for sent for de rødlista artene. Hvor absurd er det at vi da skal kutte i et allerede skralt skogvernbudsjett? Er det ikke mer lønnsomt å bare bevare den skogen vi alt har?

Men det stopper ikke der. Ola Mathismoen skriver for Aftenposten den 13. oktober om siste utgave av WWFs «Living planet report», hvor hundrevis av forskere fra hele verden har bidratt. Rapporten maler et dystert fremtidsbilde som de fleste av oss ikke orker å ta innover oss. Bare på 50 år har vi i snitt mistet 69 % av dyrebestandene. Dersom dette skulle fortsette i samme takt, vil mesteparten av de ville dyrene ha forsvunnet om en 60 års tid. Smak litt på det. Jordkloden har brukt flere milliarder år på å bygge seg opp. Hvor tydelig kan dette sies før det blir tatt på alvor?

Omtrent halvparten av alle de rødlista artene i Norge lever i skogen, ifølge Norsk rødliste for arter 2021. Av disse igjen antas det at 84 % er avhengig av gammel skog, arter som med andre ord ikke klare seg uten disse områdene.

I tillegg har Vitenskapskomiteen for mat og miljø også utgitt en rapport med hovedbudskap om at «større mangfold av trær og andre organismer kan gjøre skogen mer motstandsdyktig overfor klimaendringer». Setter vi denne rapporten sammen med WWF sin nylig fremlagte rapport opp mot rødlista så bør det ikke være så vanskelig å konkludere hva som er det eneste riktige i dette tilfellet. Øker vi vern, øker vi sannsynligheten for overlevelse. Reduserer vi vern, reduserer vi levelige habitater for de rødlista artene, som igjen reduserer tap av bestandene. Det er ennå ikke for sent å snu, Pollestad og Barth Eide.