«Når rikdom inntar en høyere posisjon enn visdom, når berømmelse beundres mer enn verdighet, når suksess er viktigere enn selvrespekt, da overvurderer kulturen sitt selvbilde og må betraktes som narsissistisk».
Slik definerer Alexander Lowen, psykoterapeut og grunnlegger av bioenergetisk analyse, en narsissistisk kultur i boken «Narcissism. Denial of true self» (Narsissisme, fornektelse av det egentlige selv) fra 1985.
Medieoppslag om båteiere som ikke har råd til å fylle tanken, folk som ikke kan dusje i mer enn fem minutter og må sette på vaskemaskinen når strømmen er billigst. Næringsliv som må tære på egenkapitalen og glassblåsere som må legge ned virksomheten.
Dette har totalt overskygget krigen i Ukraina og sommerens tørke i Europa. «Strømpriser bekymrer hytteeiere med spabad. Til vinteren kan regningen i verste fall komme opp i 20.000 i måneden», står det å lese i avisen. Det ropes om å stenge gassrørledningene til Europa. Ikke snakk om at vi skal dele med oss!
Er Norge blitt et folk av narsissister? Har vi utviklet en narsissistisk kultur?
[ – Og jeg tenkte: «Psykiatri? Glem det!» Det kan du bare drite i (+) ]
Narsissister har erstattet hysterikere blant psykologenes pasienter, skriver historikeren Christopher Lasch i etterordet til paperback-utgaven av «The Culture of Narcissism», en klassiker som utkom i 1985.
Poenget med dette var ifølge Lasch ikke at hele det amerikanske samfunnet var «sykt», og at alle amerikanere burde legges inn på mentalsykehus. Nei, det viser at alminnelige mennesker nå utviser mange av de samme narsissistiske trekkene som forekommer, i mer ekstrem form, i sykelig narsissisme.
Med andre ord har det utviklet seg en narsissistisk kultur. Som eksempel nevner han at yrkesmessig avansement ikke lenger avhenger av faglig dyktighet og lojalitet til firmaet, men av synlighet, personlig sjarm, av å gjøre en god figur. Det tette mellommenneskelige miljøet i et moderne byråkrati synes å fremme og belønne et narsissistisk trekk – en nervøs opptatthet av hvilket inntrykk en gjør på andre, en tendens til å speile seg selv i andre.
En normalisering av narsissistiske trekk er det som opptar Lasch. Han hevder at menneskene alltid har vært egoistiske, grupper har alltid vært etnosentriske, og det tjener ingen hensikt å gi disse egenskapene en psykiatrisk merkelapp. Han advarer mot å kalle alt som er egoistisk og ubehagelig, for narsissisme.
Fremveksten av det han definerer som den narsissistiske kulturen, kommer fra helt konkrete endringer i vårt vestlige samfunn og kultur: Endringer som byråkratisering, dyrking av image, terapeutiske ideologier, rasjonaliseringen av vårt indre liv, konsumsamfunnet, samt endringer i familieliv og oppdragelse.
Ethvert samfunn reproduserer, ifølge Lasch, sin kultur – normer, underforståtte antagelser, måter å organisere erfaring på – i individet, i form av personlighet. Oppdragelsen blir dermed en vesentlig årsak til fremveksten av den narsissistiske kulturen.
Lasch vektlegger utsettingen, eller outsourcingen som det heter på moderne norsk, av foreldrerollen. Foreldre har ikke tillit til egen kompetanse, men stoler blindt på terapeutene.
— Ikke snakk om at vi skal dele med oss! Er Norge blitt et folk av narsissister? Har vi utviklet en narsissistisk kultur?
Stemmer det at vi i Norge lever i narsissismens tidsalder, i en narsissistisk kultur? Fokuserer vår kultur mer på rikdom enn på visdom, mer på berømmelse enn på verdighet, suksess mer enn selvrespekt? «Jeg spørger helst, mitt kall er ei at svare», skrev Henrik Ibsen. Her vil jeg gjøre et forsøk på å svare, og i det forsøket er den store dikteren og verket Peer Gynt ikke til å gå utenom.
Ser vi på trekkene som ifølge Lowen kjennetegner en narsissistisk kultur, tyder mye på at den norske kulturen er et godt stykke på vei. Peer vil bli rik, han vil bli berømt, han vil bli beundret og ha suksess.
Han skal bli konge, han skal bli keiser.
[ – Menn nærmer seg helst kvinner som har en uttrykksfull flørtestil (+) ]
Han oppfatter seg selv som universets midtpunkt. Hans selvbilde (image) er ikke i tråd med virkeligheten, noe han erkjenner i «løkscenen», der Peer skreller løken lag for lag uten å finne noen kjerne.
Peer er ikke bare en klassisk narsissist, han er også en moderne narsissist. På Henrik Ibsens tid var anerkjennelse og berømmelse knyttet til vurderingen av individets bedrifter, ens «gode navn». Det som gir anerkjennelse og berømmelse i dag, er individets personlige egenskaper.
Vi ønsker ikke så mye å bli aktet som å bli beundret. Vi er ikke ute etter heder, men etter berømmelsens glans og spenning, akkurat som Peer Gynt. Peer Gynt er som skapt for dagens vestlige kultur med sosiale medier og talkshows.
Peer Gynt kan også leses som Ibsens oppgjør med nordmennenes unnfallenhet og manglende vilje til å hjelpe Danmark under den andre slesvigske krig i 1866. Det er som om han skriver direkte til oss i dag, om vår unnfallenhet overfor Ukraina, der vi okker og akker oss over strømpriser, bensinpriser og matvarepriser og vil kutte utenlandskablene for å beholde strømmen selv.
Leser vi den 150 år gamle teksten, er det som om Henrik Ibsen hadde profetiske evner: Peer Gynts eventyr med Dovregubbens datter, Den grønnkledde, resulterte bokstavelig talt i en trollunge. «Min dattersønn», forteller Dovregubben idet han treffer den gamle Peer Gynt igjen mot slutten av stykket, «er blitt både fet og stor, og har gilde barn over hele landet.»
Den stygge, haltende ungen Peer avlet med Den grønnkledde, har formert seg, og avkommet «har fått her i landet slik svare makt». Avkommet har – med sin utbredelse av Peers dominerende karaktertrekk – skapt en narsissistisk kultur.
Er vi i ferd med å bli en trollkultur? Når jeg tenker på Sverige, som tok imot oss da vi måtte flykte og reddet barn og unge fra underernæring ved å sende svenskesuppe under andre verdenskrig – Sverige som i nyere tid sørget for at Norge ble tilgodesett med koronavaksiner fra EU, er det nesten så jeg skammer meg over å være norsk.
«Strømregningen økte 200 kroner i sommer. Strømstøtten gjør at sommerens regning blir omtrent som i fjor», kunne Aftenposten melde for litt over en måned siden.
