Hva betyr det når mamma og pappa ikke kan betale regningene? Det betyr at barn i Oslo ikke har samme mulighet til å skape seg et godt liv. Oslopolitikernes hovedprioritet fremover må være å jevne ut forskjellene slik at alle barn får like muligheter, uansett utgangspunkt.
Renteøkning, strømpriser som skyter i været og dyrere mat. Nå må alle ta frem sparekniven. Det blir mindre reising og færre restaurantbesøk. Vi vil alle merke en forskjell i tiden fremover. Men for over 8.000 familier i Oslo som lever i vedvarende lavinntekt, er konsekvensene mye større.
I en fersk rapport har SSB og Røde Kors kartlagt de største humanitære behovene i Norge. Blant disse finner vi fattige barnefamilier. I Oslo bor det 17. 000 barn i lavinntektshusholdninger. I bydel Stovner gjelder dette så mange som 25 % av barna. Til sammenligning er tallet for bydel Vestre Aker 3 %.
[ Hvert år står mange pulter tomme ved skolestart ]
Dette er barn med foreldre som allerede lever på stramme budsjetter hver måned. Når matvare- og strømprisene stiger, kan ikke disse prioritere vekk dyre ferier eller å spise ute.
En deltaker i Røde Kors, og alenemor til to, fortalte nylig at hun denne måneden lå 5.000 kroner i minus da regningene var betalt. Det var før hun hadde handlet mat. Hun er en av mange som har deltatt på Røde Kors sitt gratis ferietilbud i år.
Alenemoren er ikke unik. Våre frivillige møter daglig familier som gjør tøffe prioriteringer. De sliter med å betale grunnleggende utgifter i hverdagen. Penger til mat og fritidsaktiviteter er en stor utfordring. De forteller at de savner å ha et sosialt nettverk rundt seg, og at de ikke har råd til å gjøre aktiviteter sammen. De gruer seg til helgene og feriene. Flere foreldre klarer ikke å gi barna sine den oppveksten de ønsker.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/MXECFMWVA5CNTK5TI4PSXQRM3M.jpg)
Selv om disse foreldrene gjør sitt beste for å skjerme barna fra konsekvensene av en dårlig økonomi, viser forskningen at barn og unge i lavinntektsfamilier har dårligere levekår på visse områder. De har i større grad helseplager og psykosomatiske symptomer og viser flere tegn på sosial isolasjon og ensomhet. Flere har ikke fullført skolen. Fattigdom kan være særlig uheldig for barns utvikling i de aller første leveårene.
Oslo Røde Kors ser med uro på den sosiale ulikheten i Oslo. Vi mener oslopolitikernes hovedprioritet for den neste valgperioden bør være å ta omfattende grep i de mest levekårsutsatte områdene for å utjevne forskjellene i befolkningens helse, bomiljø og livsbetingelser.
Det må etableres flere målrettede tiltak for å hindre at sosial ulikhet går i arv. Alle barn og unge må få samme muligheter til å utvikle sine evner, til å mestre skolen og til å håndtere overgangen til voksenliv og arbeidsliv på en god måte.
De gruer seg til helgene og feriene. Flere foreldre klarer ikke å gi barna sine den oppveksten de ønsker.
Oslo Røde Kors etablerer i disse dager flere nye tilbud for barn og deres familier med mål å dempe konsekvensene av utenforskap. Vi mener det må satses sterkere på fritids- og nærmiljøtilbud som kan kompensere for utfordringene familiene har. Vi trenger flere tilbud hvor foreldre får sosial støtte og veiledning, hvor barn og unge deltar i inkluderende aktiviteter og familier kan få styrket relasjon til andre familier.
Vi etterlyser også en større satsing på åpne og gratis møteplasser for barn og unge. Det må innføres sterkere virkemidler og penger må øremerkes for å følge opp målsettingene i Oslo kommunes strategi for fritidsklubber.
Det må etableres flere tilbud for unge i alderen 18–25, som sosiale møteplasser og veiledningstjenester som bistår i leting etter jobb og utdanning. I tillegg må vi stimulere arbeidsgivere til å tilby lavterskeljobber og praktisk rettede jobber, og etablere flere arbeidstreningsplasser som er tilpasset unge med ulike behov for tilrettelegging.
Alt dette bidrar til å kompensere for levekårsutfordringer som mange barn og unge i Oslo har, og som kommer til å forsterkes i tiden fremover.
De fleste av oss ønsker det samme. Et godt liv for oss – og enda viktigere; for barna våre. Men vi starter ikke på samme startstrek. Og når ikke alle barn har samme gode utgangspunkt, er det politikernes ansvar å jevne ut oddsen slik at alle har mulighet til å komme seg i mål.