Debatt

«Det er jo gutta som drar inn pengene»

Hørt det før? Det er et ofte brukt argument for at det brukes mer penger på gutter i fotball.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Utsagnet over faller ofte sammen med argumentasjon om at det er markedskrefter som styrer og at penger på salg av herrespillere må brukes på å utvikle nye herrespillere. For ikke å snakke om at det er herrene som gir sponsorinntekter og medieinntekter!

I dag sparkes kvinne-EM i gang i England. Jeg gleder meg til å heie fram laget vårt. Men vi kan ikke bare heie – vi må snakke om kjønnsforskjellene i fotballen.

Det er jo ikke rart det er sånn. Historisk er det jo alltid guttene som er blitt satset på og får mest penger. Herrene får mest oppmerksomhet i sportsspaltene og på TV, bedre fasiliteter og ressurser i klubbene, flere sponsorer og de tjener mest. Systemet er laget for dem. Vi kjenner det igjen fra andre deler av samfunnet.

Omar Samy Gamal

Men det betyr ikke at det skal fortsette å være sånn. Vi trenger ikke å fortsette å godta en urett bare fordi den har vært der over tid. Det skjer heldigvis en positiv utvikling, men det skjer for lite og for sent. Selv om det nå er sånn at det er salg av herrespillere som gir inntekter, så må inntektene fordeles likt.

Gir du sønnen din mer lommepenger enn datteren din?

Undersøkelsen som NRK nylig publiserte viste at i kroner og øre bruker norske toppklubber ti ganger så mye penger på talentutvikling av gutter sammenlignet med jenter i aldersgruppen 13–19 år.

I snitt bruker norske toppklubber 2,7 ganger så mye på hver gutt som på hver jente. Summen er 42.000 kroner på hver jente, og 112.000 kroner på hver gutt. Der skjevfordelingen viser seg tydeligst er på treningsfeltet. I hvilken annen samfunnssektor ville vi godtatt en sånn fordeling av ressurser?

Ekstra problematisk er det også når fellesskapets penger er med i bildet. Det gis store offentlige tilskudd til idrettsanlegg, blant annet i form av spillemidler, gratis bruk av kommunale anlegg, aktivitetsstøtte til idrettslag – for å nevne noe.

La oss ta Ullevaal som et eksempel. Det er fotballens nasjonalanlegg og delvis finansiert med spillemidler. Tradisjonelt har det vært herrene som har hatt det som sin hjemmearena for landskamper og cupfinaler. Nå er det heldigvis også hjemmearena for kvinnene, men tenk at det har vært akseptert at det har vært sånn så lenge!

Det er gitt offentlige midler til et nasjonalanlegg kun for herrer. Ja, kvinnene har spilt noen få kamper der opp gjennom årene, men poenget står seg. Et stadion som er delfinansiert av fellesskapet, tilhører hele fellesskapet – ikke bare halvparten.

Fotballen er et av de få stedene i arbeidslivet vi aksepterer så enorme lønnsforskjeller. Tall fra 2021 viser at 74 prosent, 157 av nærmere 250 spillere i Toppserien for kvinner, har proffkontrakter.

Blant disse er snittlønna 15.000 kroner i måneden. En gjennomsnittlig månedslønn for norske arbeidstakere utgjør 48.500 kroner. Rundt 90 spillere har amatørkontrakter og ingen lønn, bare kostnadsrefusjon.

Det er få andre sektorer i samfunnet der vi ville godtatt noe sånt.

Det smerter meg når jeg hører jenter på sju år si at «det er gutter som kan bli gode i fotball». Forskning viser også at færre jenter satser fordi de ikke har tro på egne muligheter.

Negative holdninger påvirker jenters ambisjoner.

Det er mange som har vært med på å opprettholde disse problemene, og vi i kommunen er ikke uten skyld. Vi har tradisjonelt ikke gjort nok for jentene på idrettsfeltet, og vi må gjøre mer fremover.

Byrådet krever at idrettslagene som mottar økonomisk støtte fra Oslo kommune jobber målrettet for å oppnå kjønnsbalanse, og når det gjelder fordeling av treningstid i våre anlegg skal alle bli tildelt tid på like vilkår uavhengig av kjønn.

Vi har begynt å bygge anlegg etter behovsvurderinger, slik at det ikke er de som roper høyest som får nytt anlegg først, men de som faktisk trenger det mest for å kunne delta. Før var det i større grad motsatt, og det gikk forutsigbart nok ut over jentene.

Nå har vi satt av 26 millioner til en søknad om fotball-EM for kvinner i Norden i 2025. Et EM for kvinner i Oslo vil gi våre fantastiske spillere i verdensklasse den oppmerksomheten de fortjener. Men ikke minst: Det vil vise unge fotballjenter at de er verdt å satse på. At vi har ambisjoner på deres vegne.

At de kan drømme stort.

Saken fortsetter under videoen

Det finnes også andre mannsdominerte idretter. Det som skiller fotball fra disse er at veldig mange jenter begynner å spille fotball. Fotballen er den største jenteidretten, og det gir også fotballen makt og mulighet til å få til en endring.

Jenter og kvinner er likeverdige medlemmer av et idrettslag, og midlene som kommer inn må fordeles likt. Det betyr at det må fordeles litt mindre til herrene enn det gjør i dag.

Det er klart det svir for ambisjonene for herrelagene, men nå er vi på overtid når det gjelder å fordele rettferdig. Og folkens: Kom dere på kamp! Støtt det lokale laget og landslaget vårt.

Nå er det EM. Heia Norge!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt