Rettsaken mellom Johnny Depp og Amber Heard var i alle kanaler for noen uker siden. I utgangspunktet er det positivt at partnervold blir satt på dagsorden - fordi dette er et stort samfunnsproblem. Men som voldsutsatt har dekningen vært en belastning, grunnet den til tider krenkende og uverdige siden av debatten. Mange har fått kommet til orde med sine meninger, og jeg ønsker å rette en takk til alle som har holdt en saklig tone og vist varsomhet i debatten.
Jeg ble mishandlet i seks år av min partner.
Mishandlingen ble utøvd av den personen jeg elsket, i hjemmet vårt der de fleste andre har sin trygge base. Det begynte i det små, og utviklet seg til å bli verre og verre. Selvfølelsen min sank i takt med at mishandlingen eskalerte.
På tidspunktet hvor jeg helt åpenbart burde bedt om hjelp, var jeg så nedkjørt og full av skam at det opplevdes umulig.
[ Debatt: Hvordan kan politikerne tillate at varslede drap skjer år etter år? ]
De kommentarene som nå kommer til overflaten i forbindelse med denne saken, er holdninger som har eksistert lenge. Heard ble trodd i Storbritannia, mens Depp ble trodd i USA. Selv om jeg ble trodd, så har jeg ikke blitt forskånet fra latterliggjøring, nedlatende kommentarer og påstander om at jeg overdriver og er hysterisk.
Det er altså ikke utfallet av saken som er mest avgjørende for hvordan du blir møtt. Selve holdningene til voldsofre er et problem i seg selv. Vi kan derfor ikke akseptere at en del av støtten til Depp har blitt uttrykt i form av kommentarer og videoer som krenker andre voldsofre.
I debatten har det ofte kunnet virke som om normalen er at alle som forteller at de har blitt utsatt for vold, blir trodd.
Virkeligheten er dessverre slik at det er stor sannsynlighet for å ikke bli trodd når man blir utsatt for vold, og ofte møter man et hjelpesystem som heller snur seg vekk enn å forsøke å finne ut hvem som snakker sant og tilby hjelp. På denne måten etterlates både voldsofre og de som blir utsatt for falske anklager i et slags mørke det er vanskelig å komme ut av.
På mange måter er Depp et unntak, som feirer seieren i retten ved å reise på turné med støtte fra sin fanskare.
[ Kommentar: De tror på kvinner, altså, bare ikke på henne ]
Mange voldsofre går en tung vei videre med helseskader som gjør at de ikke klarer å være i arbeid, økonomisk tap og manglende støtte. Mange lever videre med trusler og vold fordi en seier i retten i seg selv ikke løser voldsproblemet. For mange voldsofre er heller ikke en seier i rettssystemet forbundet med glede da mange opplever det som en belastning å være årsaken til at den andre parten påføres straff. Mange ønsker ikke at voldsutøveren skal straffes.
De ønsker mest av alt at de skal få den hjelpen de har behov for.
Heldige er de som aldri har opplevd å gråte uten tårer, eller aldri har smilt når de har fortalt om redselsfulle opplevelser. Dette er vanlige reaksjoner hos mange voldsofre, men i denne saken har mange brukt disse reaksjonene for å bedømme om man er troverdig eller ikke. Slik kan manglende kunnskap i befolkningen og hos fagpersoner paradoksalt nok føre til at de psykiske skadene som man blir påført ved vold brukes som argumentasjon for at man lyver om volden.
Heldige er de som har gått gjennom livet uten tidligere traumer, husket noe feil og gjort ting de ikke er stolte av. For blir du utsatt for vold eller overgrep kan alt dette også bli brukt som bevis på at du ikke er en troverdig person, samtidig som du ofte ikke har egne bevis fordi du var du mer opptatt av å overleve enn å samle bevis på det tidspunktet volden skjedde. Hvis du ble utsatt for psykisk vold er det enda vanskeligere å bevise hva som har skjedd.
Da er du ofte kun avhengig av troverdigheten din.
Når Heard sier at Depp bare kan glemme å bli trodd siden han er mann, så er dette et typisk eksempel på psykisk vold. Du kan også bytte ut ordet mann med psykisk lidelse eller trøblete bakgrunn m.m. Det største problemet er ikke at overgriper sier dette for å true sitt offer til stilhet, men at hjelpesystemet også i mange tilfeller grad støtter opp om disse stereotypiske holdningene. I hele tatt har jeg opplevd dette nåløyet for å være en «verdig voldsutsatt» som rimelig smalt, og kampen om å bli trodd må kjempes på nytt og på nytt i møte med nye mennesker og hjelpesystemer.
[ Skriker du? Gråter du? Dette bør du vite om ditt eget sinne (+) ]
Partnervold er såpass vanlig at det er stor sannsynlighet for at noen ved din arbeidsplass eller din vennegjeng lever i sitt livs største mareritt akkurat nå i dag. Vær varsom med å dømme, latterliggjøre, og med å lage stereotyper av hvordan en voldsutsatt kvinne eller mann «ser ut». Kanskje vil det skremme den vennen eller kollegaen som du er glad i fra å noen gang tørre å fortelle om det de blir utsatt for. Bruk heller denne anledningen til å være den som sier fra til de rundt deg at dersom du opplever vold så vil jeg være der for deg og støtte deg.
Debatten rundt Depp/Heard-saken har vekket vonde følelser og frustrasjon hos mange. Kanskje har mange funnet trøst i at Depp ble trodd, men jeg er redd mediedekningen og folkets «dom» i denne saken også påført mange følelsen av ytterligere skam og avmakt. Kanskje har ikke samfunnet hatt nok fokus på voldsutsatte menn. Men jeg ber dere likevel vende dette sinnet mot systemet, ikke mot andre voldsofre. Bruk stemmen deres til å støtte alle som blir utsatt for vold, fremfor å skremme andre til taushet.
- Dagsavisen kjenner til skribentens identitet.
