Søndag 8. mai besøkte utenriksminister Anniken Huitfeldt og stortingspresident Masud Gharahkhani Kyiv for å møte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og hans utenriksminister Dmytro Kuleba. Utenriksministeren minnet om symbolikken i at møtet fant sted på frigjøringsdagen, 8. mai.
I 1945 sloss Norge og Ukraina side om side. Det var en krig der både norske og ukrainske kvinner spilte viktige roller i motstandskampen. Kvinnene var også sentrale i gjenoppbyggingen etter krigen.
Også i dagens Ukraina spiller kvinnene viktige roller i krigen mot Russland. Til tross for grusomme bilder og fortellinger om kvinner som usettes for drap og overgrep er det viktig at vi ikke tenker på de ukrainske kvinnene kun som krigens ofre.
[ Den som gjør ingenting, kan i det minste ikke kritiseres for å ha gjort noe galt ]
Dette er det viktig at vi forstår, ikke minst nå som Norge øker støtten til Ukraina med ytterligere 100 millioner kroner. Norges støtte må funderes på hva ukrainere selv mener om kvinners rolle i krigen og fredsbyggingen.
Sammen med forskere fra universitetene i Århus, Leiden og Amsterdam foretok vi i april en spørreundersøkelse blant 800 kvinner og menn i Ukraina. Funnene fra undersøkelsen synliggjør både hvordan kvinner rammes av krigen, men også hvordan kvinner på ulike måter bidrar aktivt i motstandskampen.
Utbredt kjennskap til seksuell vold
I mars 2022 begynte de første rapportene om seksuell vold å dukke opp i mediene, både nasjonalt og internasjonalt. Både menneskerettighetsorganisasjoner og ukrainske myndigheter slo alarm. Alt tyder så langt på at slike overgrep har foregått i stor skala, og at spesielt kvinner og barn, men også menn rammes.
Vår undersøkelse viser at de aller fleste ukrainerne, rundt 93 %, har hørt om voldtekter eller seksuelle overgrep begått av russiske eller prorussiske styrker.
Én av fem sier at de personlig kjenner noen som er blitt voldtatt eller utsatt for seksuelt overgrep av russiske eller prorussiske styrker siden invasjonen begynte 24. februar.
Tabuer og skam rundt seksuell vold fører ofte til underrapportering. I lys av dette er tallene i denne undersøkelsen forbløffende høye. En forklaring kan være at ukrainske myndigheter så tydelig har snakket om problemet og tar det seriøst.
[ – Jeg har hatt erotiske drømmer om Kjetil Rolness (+) ]
Kvinner yter humanitær hjelp
Vi tenker ofte på kvinner primært som ofre i krig. Men mange kvinner tar aktive roller for å redusere lidelse og støtte sivilsamfunnet, blant annet gjennom å ta vare på sårede og utsatte samfunnsgrupper, som barn og eldre.
Bildene fra Ukraina med sønderbombede hus og sykehus, samt endeløse historier om mangel på varme, mat og vann, illustrerer hvor utsatt befolkningen er.
Kvinners engasjement for å hjelpe framkommer tydelig i undersøkelsen vår. Den viser at mange kvinner ønsker å delta i humanitær bistand: 65 % av ukrainske kvinner svarte at de har som intensjon å hjelpe ukrainske krigsofre samt å gi pleie til skadde sivile og soldater dersom krigen fortsetter.
[ Ella Marie: – Mange samer har sagt til meg at det høres slitsomt ut å føle så mye ansvar (+) ]
Kvinner bidrar aktivt i motstandskamp
Til tross for den dominerende forestillingen om menn som krigere og kvinner som fredelige sivile, viser forskning at kvinner gjennom historien har ytt viktige militære bidrag. Dette gjelder konflikter over hele verden. Kvinner har imidlertid ofte bidratt i mindre synlige støttefunksjoner, noe som kan begrense anerkjennelsen for det de har utrettet når krigen er slutt.
Den første runden av spørreundersøkelsen vår fra mars i år, viste at ønsket om å bidra til motstanden mot invasjonen var utbredt blant ukrainske kvinner. 69 % sier de vil bidra til motstanden ved å yte ikke-militær støtte til de ukrainske styrkene, ved for eksempel å levere mat, informasjon eller ammunisjon.
Undersøkelsen vår viser også at 27 % av kvinnene er beredt til å delta aktivt i krigføring ved å slutte seg til de ukrainske styrkene i en stridende rolle.
[ – Mange stemples som en del av et utenforskap, som «navere» eller som ressurssvake ]
Kvinners rolle i veien mot fred
Ukrainske kvinners tapperhet og oppofrelse i den pågående krigen står i kontrast til inntrykket vi får av den politiske prosessen mot fred. Det har vært rent mannlige delegasjoner på begge sider når Ukraina og Russland har møttes til fredsforhandlinger. Disse forhandlingene følger det samme mønstret som de fleste andre fredsprosesser: Kvinnene er stort sett fraværende.
Forhandlingene og fredsinitiativene vil legge avgjørende føringer for fremtiden for alle i Ukraina, inkludert for kvinners rettigheter og sikkerhet. Derfor er det ekstra viktig at de blir involvert i prosessen så tidlig som mulig.
Fraværet av kvinner i fredsforhandlingene har ikke støtte i den ukrainske befolkningen. På spørsmål om hvorvidt de mener den ukrainske delegasjonen til fredssamtaler bør inkludere kvinnelige representanter, er den dominerende holdningen positiv blant både kvinner og menn: 43 % mener at kvinner må med i fredsforhandlingene, mens bare 13 % er imot kvinners deltakelse.
Flere er fortsatt usikre, men kvinners oppslutning er spesielt sterk: 47 % av kvinnene er for kvinnelig deltakelse, mens det samme tallet for menn er 40 %.
Norges og Ukrainas regjeringer har felles interesser i kvinners sikkerhet og aktive deltakelse i arbeidet for fred og gjenoppbygging, noe begge har jobbet for internasjonalt.
Vi mener derfor at funnene i spørreundersøkelsen er viktig kunnskap å bringe med inn i de videre politiske samtalene mellom norske myndigheter og den ukrainske regjeringen i tiden som kommer.